Automobil- A B C
For Automobil-Eiere og Chauffører

Forfatter: O. Haugestad

År: 1920

Forlag: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).

Sted: Kristiania

Udgave: Tredje oplag

Sider: 246

UDK: 629.113 gl.

Med 267 figurer.

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 271 Forrige Næste
135 C a Fig. 93. Leclanches element. A Porselæns isolator imellem brunsten og sinkstykket. B Positiv polskrue. C Negativ pol. D Kulstykket. F, Polklemme. G Gummibaand. Z Sinkstangen. denne bevægelse (elektrisk strøm). Hvad et primærelement fortærer (konsumerer) under sin produktion av elektrisk strøm, er sink, og man sier derfor gjerne at et primærelement arbeider med koldforbrænding av sink. Denne koldforbrænding av sink foregik fra først av med fortyndet svovelsyre, hvorved man fik en noksaa sterk strøm; men som følge derav blev sinken noksaa hurtig fortæret, hvorfor svovelsyreelementet ikke godt kan benyttes som tændapparat i automobiler. Disse pri- mærelementer eller, som de nutildags kaldes, galvaniske elementer skriver sig like fra om- kring aar 1800, da italieneren dr. Luigi Galvani utførte en række eksperimenter med forskjei- lige dele av dyr og dyriske stoffer, hvorved han opnaadde at paavise ganske svak elek- trisk strøm. Den strøm han opnaadde at paa- vise, skrev sig selvfølgelig fra de smaa be- holdninger av salpetersyre o. s. v. som findes i muskler og andre dyriske dele. Senere blev hans teorier overtrumfet av hans egen lands- mand, italieneren Alessandro Volta, som ved hjælp av to metaller og salt- eller svovelsyre fremstillet en ganske kraftig strøm. Av hensyn til sin landsmand kaldte allikevel Volta trods sin viden- skabelige strid med Galvani den strøm han paaviste, galvanisk strøm, og apparatet hvormed han fremkaldte strømmen (to metaller og en væske), galvanisk element, hvorfor alle primærelementer like til dato benævnes galvaniske elementer. Den historiske utvikling av elementer skal vi her ikke gaa nær- mere ind paa; men kun fremstille det element som blev anvendt til tændapparat i automobiler, og i korthet forklare hvorledes strømmen i et saadant element opstaar. Det element som danner grundlaget for det i automobilen be- nyttede «tørelement», er I.eclanches briketelement (fig. 93). Dette element har gjennemgaaende en spænding av 1,3—1,5 volt og bestaar av en komprimert (sammenpresset) kulplate, to brunstens- briketter og en sinkstang. Sinkstangen er isolert fra brunstensbri- ketten ved et porselænsmellemlag, og det hele holdes sammen av to gummibaand og er placert i et glaskar med salmiakopløsning. De to polstykker, hvori (ion elektriske strøm opstaar, kaldes elek- • troder. I et Leclanches element biir saaledes kullet og sinken elektroder. Kullet kaldes den positive elektrode og sinken den negative, og det sted paa elektroderne som forbindes med en ledningskabel, kaldes gjerne pol. Altsaa biir B her i figuren den positive pol, og C den negative.