Store Norske Ingeniørarbejder

Tunhøvddammen 71 luke. Denne kan åpnes fra huset vi ser oppe på dam« kronen, både ved håndkraft og ved elektrisk maskineri. Trykket på denne avstengsluken er 8,3 tonn når dam? men er füll. Øvre og nedre tappeløps maskineri er levert av Vulkans mekaniske verksted i Oslo, mens det neders ste er levert av Thunes mek. Verksted. Lukene er alle« sammen utført på den maten at de gir op og ned på lister av bronce. Selve bevegelsen av lukene skjer ved at de biir skrudd op og ned, mens skruespindelen biir drevet rundt av snekkehjul og skrue, så det tar adskillig tid å åpne for dem, iallfall når det går med håndkraft. Der fløtes ikke så lite fra Tunhøvdsjøen og man har derfor måttet ordne sig slik at tømmeret kan skaffes forbi dammen ved alle vannstander. Når vannstanden i dammen er lav, brukes en kj errat, som er anordnet i dammens vestre ende (se fig. 5), som drar tømmeret over i en tørrende, hvorfra det går over i en vanlig fløt-ningsrende, som får sitt vann gjennem et eget rør fra dammen. Med kj erraten kan man få over et halvt tusen tylvter om dagen. Ved høiere vannstand går det an å stikke tømmeret igjennem ved vanlig tømmerluke. Som før fortalt er der kjørevei på damkronen, med murrekkverk på den ene siden, og smijerns rekkverk på den annen. Anlegget. Den vanskeligste opgave som ingeniørene har å løse ved slike anlegg som dette er kanskje organisasjonen av transporten. Der må nøie overveies og beregnes hvilke transportveier og midler man skal anvende, hvad som lønner sig å få frem helt ferdig og hvad man bør tilvirke på stedet o. s. v. Til alle arbeider hvor der skal støpes betong, trenges en hel mengde trematerialer, og for disse blev der høsten 1914 bygget et eget sagbruk og høvleri, drevet av damp? lokomobil. Samtidig begynte opførelsen av de nødven«