Store Norske Ingeniørarbejder

Hjuksabroen 91 blev koldt vilde broen trekke sig sammen, og der kunde opstå farlige spenninger. Nu vil der alltid opstå slike temperaturspenninger i en bro, men for å gjøre den minst mulig, klinker man den sammen på en dag med «middeltemperatur», hvilket på denne kanten av lan« det vil si + 5° C. Altså var det ikke annet enn å vente til en dag med en slik temperatur innfant sig. Når man konstruerer en bro må man alltid regne med at den bøier sig litt ned under sin egen vekt og under den belastning den utsettes for. Derfor gis broen «overhøide», det vil si man lar den bue en smule op, slik at den ved nedbøiningen biir henimot rettlinjet. Verkstedet hadde forutsatt en overhøide av 42 millis meter og man hadde regnet ut av broens egenvekt skulde forminske overhøiden med 17 mm. Da broen var sammenklinket så viste overhøiden sig ved kikkert« nivellement å være 36 mm. ved 4° C., d. v. s. broen var ca. 20 mm. for høi på midten. Der må dog meget om« hyggelig måling til for å finne en slik feil på en lengde av 84 m. og den har selvfølgelig ingen som helst betyd? ning. En legmann vilde vel neppe en gang tenke sig at man regnet med en høideforskjell på 2 centimeter på denne bro — en av Norges største jernbanebroer — men så nøiaktig regner nu en gang ingeniører. Den største dag i en bros «liv» er den dagen da den prøvebelastes. Da kjører man ut på den et tog av fast? satt vekt og ved nøiaktige metoder måler man hvor meget den bøier sig under vekten. Befolkningen omkring brostedet så også frem til prøs vens dag med sterk spenning. Det var almindelig me* ning i bygden at dette spinkle byggverk umulig kunde stå når det blev utsatt for virkelig påkjenning. På fot. XXXII ser man belastningstoget kjørt ut. Vog? nene er lastet så de veier 5 tonn pr. løpende meter. Nu hadde man regnet ut at med et slikt belastningstog skulde broens nedbøining på midten bli 10,5 mm. Ned? 13 — Brochmann.