Store Norske Ingeniørarbejder

MørkfosssSolbergfoss«anlegget 107 gjør at man får varmet op vannet en smule i fordelings? bassenget, hvilket kan komme vel med om vinteren. Isvanskeligheter har man heller ikke hatt. Der er tretten varegrinder, tretten inntak til de tret? ten turbiner, som en gang skal komme, der er ikke flere enn syv når dette skrives. Like der hvor vannkanalen begynner å snevre sig inn, står avstengningslukene, som manøvreres med spill, som står på rekke og rad i en lang sal innenfor veggen til høire. De er levert fra Myrens mekaniske Verksted, og er et meget stort og godt utført verkstedsarbeide. Før vi går videre, skal der nevnes noen fall, for at man kan ha den rette forståelse av dimensjonene av bygningen og derved få et begrep om hvor store saker det er vi ser i den. Bygningens bredde er ca. 32 m. Høis den fra sugerøret (nederst til venstre på fig. 11) til tak? mønet er ca. 63 m. og lengden av underbygningen (füll utbygning) ca. 159 meter. Man kan også legge merke til den målestokk som er angitt nederst til høire på tegs ningen. Vi må nu tenke oss vannet komme strømmende inn gjennem kanalen og ned til turbinen. Kanalen er støpt i betong og er, sett ovenfra, spiralformet, så at vannet får en viss hvirvlende bevegelse, omtrent som den hvirvel man kan iaktta i bunnen på et badekar, når vannet tappes ut.1) Kanalen ender i en ringgang, som snevres mere og mere, efter hvert som vannet kommer inn i ledehjulet, et faststående hjul med loddrette skovs ler, som fanger vannet inn og leder det skrått innover til løpehjulet, turbinens bevegelige del. Skovlene i lede« hjulet kan svinges og derved regulere turbinens ydelse. Når turbinen går med füll belastning, er der füll åpning mellem ledeskovlene, når belastningen avtar, vris de slik at de til slutt dekker helt for åpningene og turbinen stopper, fordi den ikke får mere vann.2) Denne vridnin? i) Se fot. XVI og XVII. 2) Se fot. XVI. 15 — Brochmann.