Store Norske Ingeniørarbejder

MørkfosssSolbergfosssanlegget 109 og suger det overforliggende vann gjennem turbinen, mens vannet i kanalen og fordelingsbassenget trykker på. På den måten opnår man, at den stillingsenergien som vannmassen i fordelingsbassenget rummer avleveres på løpehjulet — næsten all, idet noe går tapt, selvføl? gelig. Å gjøre dette tap så litet som mulig, er nettop en av de opgaver norske turbinkonstruktører har formådd å løse på en slik måte, at ingen kan gjøre det bedre. Og da kommer det fortrinsvis an på å forme løpehjulet riktig. Løpehjulet er turbinens sjel. Det var Myrens mekaniske Verksted og Kværner Bruk som fikk utfø* reisen av turbinene. På fot. XV ser man et løpehjul, foto« grafert i verkstedet. Som man ser består det av to hjulkranser og mellem dem går der et stort antall eiens dommelig formede skovler. Kunsten består nu i å di? mensjonere og forme disse skovlene på den riktige måten, resultatet avhenger av det. Da konstruktørene hadde utformet skovlene så godt som det på forhånd lot sig gjøre, blev der efter tegnin? gene utført et litet løpehjul, meget mindre enn det som endelig skulde inn i turbinen. Mens den ferdige turbin skal utvikle 11 500 hestekrefter var dette bare beregnet på å yde ca. 60. Dette modellhjulet blev så sendt til Norges tekniske Høiskole, hvor det blev utprøvet i vannkraftlaboratoriet. På grunnlag av de erfaringer man gjorde med dette løpehjul, blev der laget et nytt og bedre, som atter blev grundig utprøvet. Slik holdt man på til man hadde utprøvet syv løpehjul og for* søkene hadde kostet verkstedet 60 000 kr. Men da gav også det siste løpehjul et så godt resultat, at man fors stod det ikke nyttet å komme lenger. Ved Solbergfoss er turbinens aksel vertikal. Genera? toren, den maskin som frembringer den elektriske strøm, ligger da oppå turbinen, som det vil fremgå av fig. 11. Generatorene ved Solbergfoss er bygget i