Store Norske Ingeniørarbejder

144 Store norske ingeniørarbeider tilsig av spillvann, vilde man komme helt galt avsted. Når et kraftig regnskyli går over byen strømmer van? net ned i rennestenene og derfra gjennem gatelukene ned i nærmeste kloakk. I almindelighet dimens joneres derfor en kloakkledning slik at den kan ta den nedbør som kommer til enhver tid, da vet man at den kla« rer sig. Da dimens jonene for den store avskjæringslednings« ledning skulde bestemmes var man klar over at så stor var det umulig å gjøre den, at den kunde opta den veh dige vannmengde som regnet bringer over byen. Da hadde man i tilfelle måttet gå til en diameter av kan* sk je 5 meter, hvilket sier sig selv ikke gar ån. Nu blev ledningen dimens jonert slik at den kunde ta spillvannet og del av regnvannet attpå. Det er selvfølgelig intet i veien for å føre det forholdsvis rene vann, som går gjennem rennestenene, ut i Akerselven eller den indre havn. Men hvordan skulde man nu få sortert disse ting? Hvordan skulde man bære sig ad for å få det oversky? tende regnvann inn i de gamle kloakkutløpene? Jo man innretter sig på den måten at ledningen passerer byggverk, hvor der er automatiske regulatorer. De er basert på det prinsipp at når der kommer regn, stiger vannstanden voldsomt i en beholder, og derved løftes en flottør, en hul metallboks, og påvirker derved en vektstang, som åpner for et overløp inn til den ledning vannet skal i, når det har nådd en viss grad av for* tynning. Hvor avløpene føres til Akerselven, trær regn« overløpene i virksomhet når fortynningen tilsvarer fire deler regnvann på hver del spillvann, og hvor o ver løs pene fører ned til havnen, slipper vannet igjennem ven* tilene når det er fortynnet med tre deler regnvann for hver del «ekte» kloakkvann. (4«dobbelt fortynning). Gjennem Kongensgate har ledningen en diameter av 2,40 meter og et fall av 1:2000. Som det fremgår av kar«