Store Norske Ingeniørarbejder

Norsk jern 155 ham, som har skapt de mange industrielle anlegg som knytter sig til Tinnfoss, Ole Halvorsen Holta. Vel er han ikke ingeniør, i dette ords snevre og akade« miske betydning, men hans livsverk fortjener i høieste grad å henregnes til de store norske ingeniørarbeider. Under hans kloke førerskap har norske ingeniører skapt hele det kompleks av industrielle anlegg og kraftstasjo? ner, som grupperer sig omkring den feiles kraftkilde, Tinnfossen. Vi skal derfor ikke nøie oss med å se på hvad som her er utrettet for norsk jernfremstilling, men ta et overblikk over hele det anlegg som knytter sig til navnet Tinnfoss. I trappegangen i administr as jonsbygningen på Tin? fos Papirfabrik henger et dokument i glass og ramme. Det er en innbydelse fra 1873 til å tegne aksjer i et sei? skap med formål å drive tresliperi ved Tinnfoss, og fra dette år av har der alltid vært drevet industri i en eller annen form her. Allerede i 1876 gikk tresliperiet over på én manns hender, idet stadshauptmann i Kristian? sand, Kirsebom, overtok det og utvidet det betydelig. Det var ham som anla den papirfabrikk, som fremdeles gir bedriften sitt navn. Efter Kirseboms død var det at hele anlegget blev solgt til et seiskap, som bestod av Ole Halvorsen Holta, brukseier H. C. Hansen, konsul H. H. Holta og brukseier Thorvald Schiøtt. Senere blev ingeniør H. Abr. Hansen medeier. Den som har hatt ledelsen i egenskap av administrerende direktør, og som har vært sjelen i det hele til denne dag, er dog direktør O. H. Holta. Selve Tinnfossen er en av Norges mest eiendomme« lige vannfall. I sin form minner det ikke lite om Niagara. Man finner igjen både «Gjeteøen» og «Hesteskoen», 21 — Brochmann.