Norges Malerkunst I Middelalderen
Forfatter: Harry Fett
År: 1917
Forlag: Alb. Cammermeyers Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 256
UDK: st.f. 75(48) Fett
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
At fremstillingerne samtidig har hat en vis
klerikal tendens, er tydelig nok, særlig da
selvfølgelig billedet med St. Olavs store
gave til geistligheten, samt skrinlæggelsen,
hvor det høitidelige kirkelige ritual er frems
stillet, som utfoldes over den helgen som
i døden seiret over sine verdslige mots
standere.
Tavlen fra Kvæfjord hører sammen
med Trondhjemssantemensalet kunstnerisk
saavelsom kulturhistorisk. Den maa antas
at skrive sig fra den gamle Nidarosskole.
I midten en biskop, paa den ene side St.
Olav, paa den anden St. Peter. Vi maa
fremdeles huske paa, at vi lever i de skarpe
kirkepolitiske kampes tid, erkebiskoperne
Jon Raudes og Jørunds tidsalder. I erkes
biskop Øystein hadde den norske kirke
søkt at faa en direkte klerikal helgen, hvis
kanonisation likefrem betød aktion mot
kongemagten, ja, Jon Raude ansaaes ends
ogsaa inden sin kreds for hellig. At stille
en hellig biskop op mellem St. Olav, Nors
ges skytspatron, hierarkiets mægtigste støtte,
Biskoper. Islandsk miniatyr.
Isl. membr- 5 fol.,
Kgl. Bibi., Stockholm.
og St. Peter som med sin store nøkkel lukker op himmelens porte, er ikke nogen tik
fældig ordning. Biskopen er sikkert, som ogsaa tidligere antat, St. Augustinus, alias
erkebiskop Øystein, kongemagtens store motstander.
Utformningen av denne tavle er et led i den klerikale
agitation, hvis hovedsæte selvfølgelig Nidaros var.
Den geistlige stands interesse, som i særlig grad
maa ha været knyttet til Trondhjem, og som bl. a. ogsaa
har git sig uttryk i biskopsstatuerne paa Kristkirkens
vestfasadevæg, kan ogsaa tænkes at ha git sig andre
kunstneriske utslag. St. Olavs bisættelse er en rent geist#
lig handling, hvor to biskoper var tilstede. I islandske
manuskripter har vi nogen typiske bispebilleder av ganske
hierarkisk karakter. Bispevielser foregik stadig i Trond#
hjem, og naar vi har en saadan miniatur som gaar til#
bake paa ældre fremstillinger, kan den let tænkes, at
skrive sig fra Trondhjemskunst. Etpar sittende biskoper
viser samme klerikale tendens.
Sittende høigotisk Olavsbillede fra Arnarbælist
bok. A. M. 135 fol. Univ..Bibl., Khh.
En fremstilling paa tavlen fra Roan beskriver Schø#
ning. Her sees avmalt en sittende prælat og to andre
staaende, en ved hver side med deres bispe#huer paa.
Disse paasætter hin en mitra. Bakenfor ham staar en
20
153