51
forsynede sig i mange Aar efter, at han, Herold, havde skabt en Stil
for det europæiske Porcellæn. Endog til de store Servicer hentede man
Motiverne fra Østens Porcellæn, saaledes til det »røde Løve-Service«
(Fig. 77), det berømtere »røde
Drage-Service« (Fig. 78) og det ikke
Fig. 76. Laagkrukke, kopieret etter japansk »Ka-
kiemon«-Porcellæn, dekoreret i jærnrødt, blaagrønt,
lyscblaat og violet. Meissen, ca. 1720—25. Porcel-
lænssamlingen i Dresden.
mindre berømte »gule Tiger-
Service« (Fig. 79), hvilke sidste
ifgl. Berling henholdsvis 1736
og 1738 (ifgl. Zimmermann
mindst 10 Aar tidligere) blev
udførte for de kongelige Hus-
holdninger, dels for Sølvkam-
nieret og »Hof-Konditoriet« i
Dresden, dels for Konditoriet
iWarschau. Ogsaa paaVaaben-
Servicer, som f. Ex. det Bern-
storff’ske, finder man østasi-
atiske (»indianske«) Blomster
eller Fantasidyr strøede uden
Hensyn til disses Mangel paa
alt Forhold til det heraldiske.
Det hører til Herold's mange
Fortj enester at have fastslaaet,
at ogsaa i Porcellænet er alle
•Genrer, undtagen den kede-
lige, tilladelige.
Det var dog næppe alene,
fordi han fandt den kedelig,
men ogsaa fordi han foreløbig
manglede en tilstrækkelig god
blaa Underglasur-Farve, at han gjorde Eftertiden den Tjeneste længe at
forsage den trivielle japanske Iinari-Genre og i Stedet for søgte sine
Motiver i den farverige japanske Flora med dens Chrysanthemumgrene
ni- m., som passede saa smukt til hans Porcellæn.
Han havde ikke, som Japanerne, et mangelfuldt Porcellæn at skulle
skjule mest mulig. Tværtimod galdt det for ham om at lade det rene
livide Porcellæn komme til sin Ret. Derfor optog han af de østasiatiske
I ormer fortrinsvis dem med enkle Profiler og store glatte Flader, der
Paa én og samme Tid var egnede til at male paa og skikkede til at
Presentere selve det skønne Porcellæn. Anselige Arbejder af denne
Art (Fig. 80—81), der væsentlig var bestemte for Kongen eller til
^°ngelige Gaver, og som derfor ofte (i blaat under Glasur) er betegnede