Kosmos I
Udkast til en physisk Verdensbeskrivelse.

66 lithfald i Thraeien, og hvis Sandscrrdighed Plutarch ligelede? betvivler fSamml. foranførte Note 88.) 14 (S. 109.) Stob. ed. Heeren L, 25. p. 508. Plut. de plac. Philos. II, 13. (S. 110.1 Det mærkværdige Sted hos Plut. de plac. Philos. II., 13 hedder som folger: „Anaragoras lærer, er ildagtig med Hensyn til sin Substants; og ningens Styrke river Klippestykker los fra tænder og gjor til Stjerner". As et saadant Centrifugalkraft) skal Klazomenieren, idet han benytter en gammel Fabel som physisk Dogma, have forklaret den Nemæiske Loves Nedfald paa Pelo- ponnes fra Maanen (Aelian XII, 7; Plut. de facie in orbe lunae c. 24; Schol. ex Cod. Paris, in Apoll. Argon, lib. I. p. 498• ed. Schaef. T. II. p. 40; Meineke, Annal. Alex. 1843 p. 85). Di have her alt- saa et Maanedyr istedetfor Ma an est ene! Ifølge Böckhs skarp- sindige Beinærkning har den gainle Mythus om den Nemæiske Maane- love en astronomisk Oprindelse og hænger symbolsk sammen med Maane- aarets Skudcykler, Maanecultusen i Nemæa og de der stedfindende Festlege. 16 <S. 111.) Folgende mindeværdige Sted, een af de mange Kep- lerske Inspirationer angaaende Firstjernernes Varmestraaling, langsomme Forbrænding og Livsprocesser, filibeg i P a r a 1 i p o m in Vi tell. Astron, pars optica 1604 Propos. XXXlI. p. 25: „Lucis proprium est calor. sydera omnia calefaciunt. De syderum luce claritatis ratio testatur, calorum universorum in mi no ri esse proportions ad calorem tinius solis, quam ut ab Komins, cujus est certa caloris mensura, uterque siinul per- cipi et judicari possit. De potes, quin cum calore sit. sine calefactioTie, perflcitur. calore distituitur; nam ipso stirpibus suus calor-, 1618 T. I. lib. I. p. 35.) 17 (S. 114.) „There ist another thing, which I recommend to the observation of mathematical men: which is, that in February, and for a little before, and a little after that, month (as I have observed several years together) about 6 in the evening, when the Twilight hath almost deserted the horinzon , you shal see a plainly discernable way of the Twilight striking up toward the Pleiades, and seening almost to touch them. 11 is so observed any clear night , but it is bast iliac nocte. There is no such way (that I can perceive) , darting up elsewhere, stanty visible at that at den omgivende ZEther at den ved Omsving- Jorden , hvilke den an- Omsving (en saadan cincindularum lucula tenuissima negare non Vivnnt eniin et moventur, hoc autem non Sed neque putrescentium lignorum lux suo pntredo quidam lentus ignis est. Inest et (Samml. Kepler, Epit. Astron. Copernicanae to be observed at any other time of the year nor any other way at that time to be perceived And I believe it hath been, and will be con- time of the year. But what the cause of if in