Lærebok I Farvning Med Planter
Utgit av den Norske Husflidsforening
Forfatter: Hilda Christensen
År: 1908
Forlag: J. W. Cappelens Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 115
UDK: 667.23(022)
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
105
Graa farver.
Av alle de planter som indeholder garvesyre, kan man
faa graa farver.
Mange sorter bark indeholder meget garvesyre, og
denne vil ved tilsætning av jernsalle frembringe graa til
sorte farver.
Planten utkokes, og stoffet kokes først i denne suppe,
hvor det vil faa en gul, rød eller grønlig farve. Derefter
tilsættes jernvitriolen, som da vil forandre farven til graa.
Denne graa farve faar altid en tone av den grundfarve
planten alene gir; men jo mere jernvitriol man tilsætter,
desto mørkere og mere graa biir farven.
Der maa altid være et bestemt forhold mellem farve-
suppens styrke og mængden av jernvitriol. I en svak
farvesuppe faar man ikke en mørk graa farve, om man
tilsætter aldrig saa meget jernvitriol.
93. Graabrunt med orebark.
250 gr. garn.
Beis: 32 gr. alun.
4 kg. orebark.
10—30 gr. jernvitriol.
Garnet beises og farves paa samme maate som det
gule av orebark (se nr. 17). Naar det har kokt 1 time i
orebarksuppen, tilsættes jernvitriolen (se side 100), og garnet
koker atter 74—72 time.
94. Graafiolet med bjerkebark.
250 gr. garn.
600 gr. tør bjerkebark.
10—20 gr. jernvitriol.
Barken sættes i bløt dagen før og utkokes 1 time.
Suppen siles, og heri koker det ubeisede garn 1 time. Jern-
vitriolen tilsættes, og garnet koker 7i time.