Lærebok I Farvning Med Planter
Utgit av den Norske Husflidsforening
Forfatter: Hilda Christensen
År: 1908
Forlag: J. W. Cappelens Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 115
UDK: 667.23(022)
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
107
99. Graat med smak.
250 gr. garn.
10 gr. gulspon.
25 gr. smak.
10 gr. galepler.
10 gr. jernvitriol.
Gulsponen, som er sal i bløt, utkokes Vs time, hvor-
paa suppen tilsættes smak og galepler og faar et opkok.
Garnet lægges tørt i den kokende suppe og kokes Vs—1
time. Jernvitriolen tilsættes som sedvanlig (se side 100), og
garnet faar atter et godt opkok.
100. Lyst graat.
250 gr. garn.
3 gr. galepler.
I1/« gr. gulspon.
Va gr. krap.
4 gr. jernvitriol.
Galepler, gulspon og krap kokes V2 time. Det tørre,
ubeisede garn lægges i den kokende suppe og kokes Vs time.
Garnet tages op, og man tilsætter jernvitriolen, hvorpaa
garnet atter koker Vs time.
Ved at ta mere eller mindre av de forskjellige farve-
stoffer kan man gi farven et gult, rødt eller fiolet skjær.
Mere jernvitriol gjør den mørkere.
Sorte farver.
Sorte farver kan som de graa faaes ved hjælp av jern-
salle av planter som indeholder garvesyre. Men de kan
ogsaa faaes av det blaa farvestof i brisselen. Denne sidste
brukes nu mest. Skjønt farvestoffet i brisselen er blaat,
kan man ved forskjellig slags beisning herav faa sorte
farver. Forat der ikke skal bli for sterkt blaat skjær i
den sorte farve, bør brisselen tilsættes lilt gult farvestof.
Til de sorte farver brukes helst jerngryte. Der kan
ogsaa benyttes ufortinnet, men ikke fortinnet kobberkjel.
Brisselen fyldes altid i en pose naar den utkokes, og