Lærebok I Farvning Med Planter
Utgit av den Norske Husflidsforening
Forfatter: Hilda Christensen
År: 1908
Forlag: J. W. Cappelens Forlag
Sted: Kristiania
Sider: 115
UDK: 667.23(022)
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
89
det op. En liten pose som er fyldt med den opbløtte bris-
sel, koker i suppen Vi time.
Heri har man nu atter garnet og lar det koke sammen
med brisselposen 1 time.
Garnet ligger i suppen til den er kold.
Vil man ha mørkere farve, tar man mer brissel.
For denne farves holdbarhet gjælder det samme som
ovenfor nævnt.
Grønne farver.
De rene grønne farver biir altid sammensat av et
gult og et blaat farvestof. For del meste frembringes disse
ved først at farve stoffet blaat og derefter koke del i en
gul farvesuppe. Derfor maa man gjøre den blaa grund
mørk nok med én gang; senere nytter ingen længere kok-
ning i den gule suppe til at faa stoffet mørkere. Naar
man tilsætter krap eller jernvitriol, biir nok den grønne
farve mørkere; men den faar da ogsaa en anden tone,
graa eller brunlig.
Av enkelte planter kan man faa grønne farver uten
at benytte blaat. Det gule farvestof i disse planter vil ved
tilsætning av et jern- eller kobbersalt bli grønt; men de
vil altid faa et anstrøk av graat eller brunt.
Grønt med bjerkeløv.
Til disse farver brukes baade friskt og tørret løv.
3 kg. friskt løv gir 1 kg. tørret.
Man maa derfor beregne 3 ganger saa meget friskt som
tørret løv, naar man skal farve. Opskriftene er beregnet
efter tørt løv. Dette sættes i bløt dagen før og kokes 1 å
2 timer i saa meget vand at der biir tilstrækkelig suppe
igjen til farvningen, naar man har silt løvet fra.
For at faa alt farvestof ut av løvet kan det skylles
over med lilt rent, koldt vand, som slaaes i suppen. Denne
staar nu og biir avkjølet, mens man blaafarver garnet.