Beretning om det tredje danske Industrimøde i Nakskov
den 14de - 19de September 1868

År: 1868

Forlag: Forlagt af G. E. C. Gad

Sted: Kjøbenhavn

Sider: 177

UDK: 338(489)(06) Dan

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 186 Forrige Næste
120 jo ikke nære noget til Hinder for at give det Udover den Tid. I en ny Patentlovgivning, som jo Alle fandt ønskelig, burde vistnok ogsaa det Princip optages fra Eftertryksloven, at naar den paa- gjældende Ting, som der er Eneret paa, ikke i lang Tid har været at faae, forbrydes Eneretten. Taleren havde ikke, ved sin tidligere fremsatte Opfattelse' af Eneretten som en naturlig Ret, Udelukkende taget Hensyn til den Enkeltes Interesse, men Udtrykkelig nævnt, at der i Samfundets Interesse burde fastsættes en vis Tid. Ordføreren troede, naar han skulde samle de fremkomne Be- mærkninger, at alle Talerne havde ureret enige om, at vi i hor Grab trængte til en ny Patentlovgivning. Hr. Nyrops Standpunkt var nærmest et theoretisk, som han selv væsentlig forlod, bu han kom over til Praxis. Theoretisk var det gjendrevet og Praxis gjendrev ogsaa, at her forelaa en naturlig Ret, thi, naar Praxis anerkjendte det Existerende, var det kun som Indskrænkning. Taleren havde i Begyndelsen af sin Indledning faa stærkt pointeret, at her ikke var en naturlig Ret, for at vise, at det kun var det praktisk Hensigts- mæssige, som talte for Patenter. Hr. S te en berg og han vare ikke væsentlig Uenige med Hensyn til Eneret paa Tanker, thi, at en Tanke kunde betegnes, viste jo, at den praktisk kunde udfores, men en reen Idee kunde ikke betegnes. Lovgivningen bør ikke kræve Andet, end at Ideen kan betegnes, og at den inden en vis Tid bringes til praktisk Udførelse. Han antog, at Alle erkjendte det som en Mangel, at det var tilladt at indfore fra Udlandet, hvad der her var paten- teret. Der var ganske vist her den praktiske Vanskelighed, at det ikke var let at faae at vide, hvad der her i Landet var taget Patent paa. Det maatte indrommes, at der her var givet Patenter paa Frem- gangsmaader, men i mange Tilfælde blev det negtet; det var saa- ledes nævnt ham, hvorledes en Atand s. Ep. ikke kunde faae Patent paa Forfærdigelsen af Plokker efter en vis Fremgangsmaade, men maatte tage det paa Plokkemafkinen. Praxis trængte i den Hen- seende til at fæstnes. Den af Hr. Meyer nævnte Patenthaver maatte vistnok have havt Patent her i Landet. (Meyer: Ja, vistnok!). Han havde ikke hort Nogen berøre, hvilken Vægt man vilde lægge paa at faae en offentlig Fortegnelse og Bestrivelse af Patenterne. I Amerika findes et meget værdifuldt MUseUM, hvor man samler alle Tegninger og Modeller af Opfindelser, og i England var man ogsaa begyndt derpaa. I den ResolUtion, man vilde fatte, ansaa han det for rigtigst, kun at antyde ønskeligheden af en Patentlov-