Kosmos III
Udkast til en physisk Verdensbeskrivelse

84 end Marius; han gaaer i sin Vrede over den ,.bugia del impostore eretico Guntzenhu sano“ saa vidt at erklære: „ehe mollo probabil- niente il Eretico Simon Mario non ha osservato giammai i Pianeti Medicei.6' (S. Opcre di Galileo Galilei, Padova 1744, T. II. p. 235—237 og Nelli, Vita e Commercio 1 e tier a rio di Galilei J793 Vol. i. p. 240—246). Meget fredsommeligt og beskedent havde denne Eretico selv dog udtrpkt sig angaaende Størrelsen as sin Fortjeneste ved denne Opdagelse. „Jeg paaftaaer blot", siger Simon Marius i Fortalen til hans M un dus Joviales: „haec sidera (Brandenbur- gica) a nullo morlaliurn inilii u 11 a ratione connnonstrala, scd propria indagine sub ipsissimum fere tempus, \el aliquanlo citius quo G a 1 i - laeus in Italia ea primum vidit, a in c in Germania adinventa et ob- smata fuisse. Me ri to i gi tur Galilaeo Iribuitiir et manet låns primae iiiventionis boruin siderum apud Italos. An au lem inter meos Ger- manos quispiam ante me ea invenerit et vider it, hactenus inlelligere non potui/1 8 (S. 206.) Nun dus Jovialis anno 1609 delectus ope perspi- cilli Helgici (Noribergae 1614 ) 9 (S. 207.) Kosmos Bd. II. S. 300. io (S. 207.) Kosmos Bd. Ill S. 118. 11 (S. 208.) „Galilei nolo ehe le Nebulöse di Orione null’ allro erano ehe muccht e coacervazioni d’ innumerabili Stelle“. Nelli, Vita di Galilei Vol. I. p. 208. 12 (S. 208.) ,,In primo integram Orionis Constellationem pin- gers decreveram; vero, ab ingenli stellarum copia, temporis vero inopia obrulus, aggressionem hane in aliam occasionem disluli. — Cum non tan tum in Galaxia lacteus ille candor veluti albicantis nubis specteiur, sed complures consimilis coloris areolae sparsimper aethera subful- geant, si in illarum quamlibet Specilium converlas. Stellarum con- stipatarum coetum oliendes. Amplius (quod tnagis mirabile) Stellae, ab Astronomis singulis in hanc usque diem Nebulosae appellalae, Stellarum mirum in modum consilarum greges sunt; ex qua rum ra- dioium commixtione, dum unaquaque ob exilitatem, seu inaximam a nobis remolionem oculorum aciem fugit; can ci or ille consuigit, qui densior pars caeli, Stellarum aut Solis radios retorquere valens, hucus- que creditus est,“ Opcre di Galileo Galilei, Padova 1744, T. II. p. 14—15; Sydereus Nuncius p. 13. 15 (no. 19—21) og 35 (no. 56.) 13 S. 208.) Samml. Kosmos Bd. III. Anm. S. 16. Jeg minder ogsaa om den Vignet, som flutter Indledningen til Hevelii Firma- menturn Sobescianum 1687, og hvorpå a man seer tre Genier, as hvilke de to observere med Hevelste Sextanter. Den treble Genius,