Automobil- A B C
For Automobil-Eiere og Chauffører

117 stillet halvt aapen, saa at sprederens top samt løpe- graven og begge forstøv- ningskanalerkan sees klart. Fig. 81 viser Claudel- forgasseren helt sammen- sat og set fra siden. I vore nordlige lande er man ofte utsat for isning i forgasseren. Man har der- for været nødt til enten at tilføre forgasseren varmt vand eller luft fra moto- ren. For at kunne tilføre varmt vand til forgasse- ren maa denne være spe- cielt konstruert dertil. Dette er tilfældet med den her fremstillede Clau- del-forgasser. Varmtvandet som kom- mer fra motoren, føres her ind gjennem røret 31 (fig. 81) og cirkulerer igjennem kanalen 48 (fig. 79 a) og kommer tilbake gjennem kanalen 49; strømmer saa tilbake til radiatoren (kjo- leren) gjennem aapningen 53. Paa denne vandring vil vandet ha cirkulert rundt sprederkammeret og op- varmet dette. Vandcirku- Fig. 80. Claudel-forgasseren set ovenfra. A Sprederens top. B —»— løpegrav i kiken (strupeven- tilen). C -Forstøvningskanalerne i kiken. D Flyterhusets lok. E Startspjeldet. E Startspjeldets hævarm. lation vil vedlikeholdes derved at det varme vand som strømmer ind i forgasseren gjennem 31 (fig. 81) avkjøles og derved synker og tar vandringen ned igjennem kanalen 49 (fig. 79 a) og tilbake til kjoleren (radiatoren). Der findes ogsaa forgassere som er forsynt med saakaldt dobbelt vandcirkulation. Derved forstaaes at vandet ikke blot cirkulerer om- kring sprederkammeret, men ogsaa ledes rundt flyterkammeret. En slik forgasser kaldes da gjerne forgasser med dobbelt cirkulation eller hel vandtrøie. Den bedste opvarmning er selvfølgelig tilforsel av baade varmt vand og varm luft. At tilføre varm luft er let at ordne med hvilken- som helst forgasser. Dette gjøres i almindelighet paa den maate som vist i fig. 82.