Automobil- A B C
For Automobil-Eiere og Chauffører

Reguleringen bestaar saa- ledes kun i at gi motoren mor eller mindre luft i forhold til den bensin den suger til sig. Gir man den mere luft, biir blandingen selvfølgelig tyn- dere, struper man av for luf- ten, faar den tykkere blan- ding. Se videre under ind- regulering av forgasseren. Forgasserne Scliebler og Holley. Av andre forgassere som for tiden er meget i bruk, sær- lig i amerikanske vogner, er Schebler og Holleij. Begge disse forgassere av- viker fra de øvrige derved at flyterkammeret ligger ret un- der strupekammeret, og Hy- leren (flottøren) danner en ring rundt omkring spreder- kammeret. Tversnit av Holley-forgas- seren vises i fig. 85. Denne forgasser avviker helt fra de øvrige i konstruk- tion, særlig hvad sprederen angaar, idet denne her be- staar av et fast mundstykke, som samtidig er sætet for re- guleringsskruen (se G). Over dette sæte ser man igjen tver- snit av et mundstykke som staar like over sprederaap- ningen. Naar motoren suger, 125 Fig. 86. Tversnit av Schebler-forgasseren. A Nedre luftventil. B Flyterventil. C Flyteren. D Flyterkammeret. E Bensinkanaler. F Varmluf tsind tak. G Sprederen. H Naalvippen (vegt- arm for spreder- naalen). I Sprederkammeret. J Bundplug, K Luftventilhus. L Strupekammeret. O Kontrafjær. P Strupeventil. R Luftind takskammer. S Naalvegtens aksel. T Øvre luftventil. U Topregulering for ventilslaget. V Reguleringsskrue paa naalvegtens kontrafjær. W Strupeventil for varmluftindtaket. vil luften strømme ind gjennem luftindtaket (I) og cirkulere rundt strupekammeret (L), og ned under dets nedre ende og derefter op igjen gjennem dette. Derved vil der opstaa en sterk hvirvelstrøm som suger bensinen med sig op igjennem sprederaapningen. Den bensin som da suges op, biir splittet mot den skarpe kant paa spre- derens nedre ende, idet den delvis vil strømme igjennem sprederens indre aapning (M) og delvis søke op igjennem de utenomliggende kanaler (N).