Automobil- A B C
For Automobil-Eiere og Chauffører

128 Fig. 88. Radiator (vandkjøler). A Fæsteflange (lab), hvorved radiatoren fæstes til vognram- men. B Indtak for cirkula- tionspumpens suge- rør. C Paafyldningstragt (vandhals). end cylindrene, fordi de in- gen direkte paavirkning faar av kjølevandet. Naar saa stemplet biir varmere end cy- linderen, vil dette utvide sig mere end denne og derfor straks sætte sig last. Dette biir nærmere behandlet un- der varmgang i motoren i bokens anden del. Forat av- kj ølingen skal bli tilstrække- lig, er derfor anvendt den saakaldte radiator (vandav- kjøler) (fig. 88). Denne er en vandbeholder samtidig som den er avkj øler for vandet. Avkj ølingen foregaar saale- des: Naar radiatoren er fyldt fuldt op til silen (fig. 87, E), og motoren sættes igang, vil cirkulationspumpen (C) bli drevet rundt og derved suge vandet til sig fra radiatorens bund og trykke det videre bort igjennem kjøletrøien; herved vil det strømme rundt omkring cylindrene, saadan som pilene viser; saa vil det stige igjennem stigerøret som munder ut ved radiatorens top, og atter styrte ned i radiatoren; fra denne tar det veien ned igjennem de smaa vandkanaler (F), saadan som pilene viser. Paa sin vandring nedigjen- nem F vil vandet atter bli sterkt avkjølet av den luft som av viften (G) suges gjennem alle radiatorens smaa celler. Rørene (F) hvorigjen- nem vandet cirkulerer, er nemlig laget at et uhyre tyndt metal, enten kobber eller messing. Derved at metallet i rørene er saa umaadelig tyndt, vil den gjennem radiatorens celler utenom rørene strømmende luft virke direkte avkj ølende paa vandet som cirkulerer inde i rørene. Cirkulationspumpen vil under motorens gang stadig suge til sig det av- kjølede vand fra radiatorens bund og igjen trykke det videre, saadan som pilene viser. Kjolevandet vil paa den maate stadig fortsætte at cir- kulere under motorens gang, og det kaldes derfor ogsaa cirkulations- vand. En av de mest avkjølende radiatorer er vist i fig. 88. En saadan radiator har fra 5—9000 celler. Disse celler dannes av meget tynde koldvalsede plater hvorigjennem rørene gaar saa trangt at platen lig- ger helt an rundt omkring røret, og er paa enkelte steder fæstet til rørene med en liten tinlodning. Dette sees klart i undre snit av radia- toren i fig. 87. Der findes ogsaa litt forskjel i konstruktion i disse radiatorceller; men da disse forskjellige konstruktioner ligger hver- andre saa fuldstændig nær i princippet, er det unødig at omtale dem.