Den Grevelige Hielmstierne Rosencroneske Stiftelse
Et Historisk Tilbageblik

32 STIFTERE OG TILBLIVELSE Og Henriksens Svar, dabam Hafniæ a. d. 27. Januarii 1743, saaledes: Responsio ad Epigramma Viri Perillustris et Generosissimi, Domini de Rostgaard, Consiliarii Conferentiarum Regii. Ora verecundo suffundens nostra rubore Non me coeruleum sed cupis esse rubrum. Miscentur nostris Elementa insignibus, inde Hæc eadem merito jure vocabo chaos. Non nisi prima Tibi didicisse Elementa videbor Cum, Vir Magne, Leges hoc epigramma meum: Tu meritis clarus fama super Aera notus Sicut Stella nitens es Cynosura mihi. Igné calet Tua mens, in me quoque suscitat ignem, Qui tarnen, ante Tuum Lumen, inane lubar. Cumque Caballino soleas de fonte levare Usque sitim, nitidus manat ab ore Lepor, Instar Aque manat, non est precision unda, Qvam Pactole venis, quaque superbis Aqua. De Terra generis nostri communis origo Te finxit Titan de meliore Into. Tu Te Dædaleis ad sidera provehis alis, Te sequor Icariis Icarus alter ego. Danica gens gentes superat virtutibus omnes, Tu Palmam propter mentis acumen habes. Vir trabeate vige, quem pondéra nulla fatigant Ætatis junior, me juniore, vige. Henrichsen. Henriksen var nu henved de tredive Aar, ude over den første Ungdom, og Livet laa aabent for ham. Kun nødigt gav han Slip paa de litterære Drømme, men dermed havde det ingen Fremgang, og heller ikke hans Embede lagde endnu synderlig Beslag paa ham; en yngre Kancellisekretærs For- retninger var i Reglen af ret tilfældig Natur, og bestod hyppigt i kun at bære Titlen med Anstand. Han havde dog