T
478
VEKSELSTRØMSMOTORER.
K
*
«SI
0} I
2 JU . a z’,
tg 9 = —1 = 4.
K F2 ?2
Lad nu Strømmene t\ og i2 være Vekselstrømme af samme Pe-
riode T, men som ikke have Maksimum samtidig; saadanne
Strømme siges at have forskellig Fase. Vi kunne udtrykke dem
saaledes:
i, — I cos (w/—qcj, z, — I cos (w/—<jp2).
Disse Strømme have lige store Maksima og Minima, nemlig / °?
— Z; Tiden, der forløber mellem to Maksima, er lige stor for
begge; det er den saakaldte Svingningstid 7, som her er lig 2n/w-
Vi faa endvidere
n cos fw/—g>,)
tg 9 —-----7—------?.
cos (<0/—qp )
Her vil Resultantens Retning variere med Tiden Z; vi søge nu
Betingelsen for, at den drejer sig en Gang rundt i Svingnings
tiden T. Dette ses at. være Tilfældet, naar
<P. = ;
sætte vi altsaa
<jP2 = o og = -,
faas
9 = wt, i, — Zsin wZ, z2 = I cos w/.
Faseforskellen er da lig n/2; den ene Vekselstrøm er forsinket en
Fjerdedel Svingningstid i Forhold til den anden; naar den ene
har sit Maksimum, vil den anden være Nul.
Har man nu virkelig to saadanne Vekselstrømme, ville de
virke som en enkelt Strøm, hvis Plan drejer sig med konstant
Hastighed om den lodrette Akse. En Magnet, der anbringes 1
Nærheden af Centret, vil da ogsaa dreje sig rundt, og vi have
altsaa en Vekselstrømsmotor. Men Strømmen fra en almindelig
Vekselstrømsmaskine kan ikke anvendes her, da vi ikke ere 1
Stand til vilkaarlig at frembringe Faseforskel; man nødes altsaa
til at konstruere særegne Maskiner, der kunne give to Strømn16
med forskellig Fase, hvilket heller ikke frembyder nogen Vanske
lighed. Selve den Sammenstilling af to Ledere, som vi her have
benyttet, kan i Virkeligheden anvendes. Drejes nemlig en Magnet
rundt omkring Aksen EF, vil den inducere Strømme i Lederne