688
ZEEMANS OPDAGELSE.
Magnetismen fremkalde en Forandring i den cirkulære Bevægelse.
Gaar Partiklen rundt i den ved APB antydede Retning, saa vil
. den magnetiske Kraft søge at bevæge den i Retningen PQ, Banen
vil altsaa blive længere, medens Hastigheden ikke forandres; som
Følge heraf vil Svingningstiden og dermed Bølgebredden vokse.
En positiv Partikel, som gik rundt i den modsatte Retning, vilde
faa en kortere Svingningstid, altsaa en mindre Bølgebredde.
For at se om noget saadant finder Sted i Naturen, anbragte
Zeeman en Lysgiver, der gav en skarpt begrænset Spektralstribe,
i et stærkt magnetisk Felt. .Straalerne fra denne Lysgiver op-
fangedes ved et Spektroskop, der stilledes saaledes, at de af Spek-
troskopet opfangede Lysstraaler vare vinkelrette paa den magne-
tiske Krafts Retning; lad det være i S. I Stedet for den enkelte
Spektrallinie L saa han da tre, som vi kalde Z,, og L. L2
laa paa samme Plads som L, den bestod af plansat Lys, hvis
Svingningsretning var parallel med den magnetiske Krafts. De to
andre, Ly og Z3, som
Svingningsretning, som
altsaa parallel med OB.
at være Tilfældet, kun
maa være ladet med negativ Elektricitet. At
noget til den positive Partikels Svingninger kan ligge i, at den
har
end
laa hver paa sin Side af L.
var vinkelret paa den
Dette er netop, hvad
viser det sig, at den
havde en
magnetiske Kraft,
man maatte vente
svingende Partikel
man ikke mærker
en meget større Masse, at dens Bane derfor er meget mindre
den negative Partikels Bane.
Gaar de Straaler, der opfanges af Spektroskopet, parallel med
magnetiske Krafts Retning, blive Z2 borte, derved ser man
Ll og Z3; men det viser sig, at de ere cirkulært polariserede
den
kun
og have modsatte Bevægelsesretninger.