Store Norske Ingeniørarbejder

Hjuksabroen 83 pilarer» som går ned til hvert sitt fundament i fjellveg« gen. Der er fem spenn på hver side, hvert på 8 m. Broen ligger i en stigning 1: 100 til Hjuksebø. Selve midtspennet ligger i rett linje, sett ovenfra, men side« spennene ligger begge i kurve. Fra først av hadde man tenkt å føre fundamentene for landkar og pendelpila# rer ned 2 m. i den hårde lerbakke, men da man gikk i gang med anlegget, viste det sig at fjellet var så uregel? messig og på sine steder så bratt, at man turde ikke ta risikoen. Derfor blev disse fundamenter delvis ført helt ned til fast fjell. Når man betragter den nederste del av fig. 9 ser man at hovedspennet likesom smalner av mot midten, og at de nederste fundamenter står lengst fra hinannen. Dette kommer av at man lot pilarene som bærer brobanen helle innover mot midten i en hel« ling av en meter innover for hver 8 meter opover. M. a. o. pilarene «skrever» akkurat som en mann som setter sjøben på et hellende dekk. Dette er nødvendig, dels av den grunn, at når toget kommer i en kurve, slenger det ut til den ene siden på grunn av centrifugalkraften, dels for at broen skal stå sig mot vindtrykket. Man be« høver jo ikke ha stor fantasi for å utmale sig hvor vel» dig vinden må ta deroppe i den store høide over den dype kløften. For at selve buen skal stå sig mot side* trykk er den avstivet med vinkeljern på kryss og tvers (fakkverk) mellem de to nederste, svære bærere. De to øverste bærere er så avstivet i forhold til de nedre igjen. For å avstive broen enda mere for sidetrykk, er der på hver side bygget ut et vannrett fakkverk på siden av brobanen. Dette ser man ikke på fig. 9, men ved å be? tragte fotografi XXXII ser man det tydelig på den side som ligger lengst fra beskueren. De tjener samtidig til bærebjelker for inspeksjonsvogn. Disse «vindforband», som de heter med et teknisk uttrykk, overfører vindtrykket som virker på brobanen og toget som løper over dels til de stive pilarene i hver 12 — Brochmann.