Store Norske Ingeniørarbejder

 88 Store norske ingeniørarbeider Monteringen av Hjuksa bro var et farlig arbeide, derom kan der ikke være tvil. Men den som kjenner arbeiderne vet at de ikke er sig bevisst at de utviser personlig mot under et slikt arbeide. Det hele gikk sin gang, jevnt og sikkert, og man vennet sig snart til ar? beidsforholdene og spaserte omkring på de spinkleste konstruksjonsdeler, akkurat som det skulde være i sin egen stue. En ting måtte man passe på: Ikke å ha for stive såler under skoene. Stive såler er en fare på et slikt arbeide, da de har lett for å gli. Arbeidet blev utført midt under krigen, vinteren 1915—16. At det var surt og koldt gjorde ikke faren mindre, man måtte være tykkere klædd og ha solide støvler på benene. Der var ikke den samme arbeids« stokk hele tiden, og ingeniørene forteller at når der kom nye var de ikke lite nervøse den første dagen, og krøp ut på arbeidsplassen med stor forsiktighet, men ikke lenge efter var de nye like sikre på sig selv som om de som hadde vært der lenge. > Foruten de flyttbare ophengningsstillaser måtte man ofte ha hjelpestillaser, der som regel bare bestod av noen planker hengende i taugverk og med tynde bord over, der dannet en slags plattform. Klinkearbeidet på slike stillaser krever den største aktpågivenhet, ikke bare i retning av å gjøre arbeidet riktig og nøiaktig, men også for ikke å trimle utfor. En uforsiktig beve# gelse eller et tilfeldig støt kan her ofte være nok — ut? over bærer det, ned i avgrunnen. Som man ser på billedet var der hengt sikkerhetsnett for hver ende på buespennet, der hvor faren var størst, men disse net« tene dekket ikke mere enn en del av den farlige arbeids? plass. De karene som arbeidet utpå her måtte ikke kjenne til svimmelhet, og takket være den gode ledelse og ars beidernes koldblodighet og ro foregikk hele den farlige montasje uten et eneste uhell, selv om det av og til var