Store Norske Ingeniørarbejder

Hjuksabroen 89 nære innpå. Farlig kunde situasjonen f. eks. være når der hang en større konstruksjonsdel i kranen, og der skulde «skiftes tak». En gang under en slik manøvre gled ved uaktsomhet stykket efter at det midlertidig var lagt ned. En mann stod da slik til oppe på brobanen at han blev vippet utfor. Hvis han da hadde mistet all besinnelse av skrekk hadde det vært ute med ham, men det gjorde han ikke. Han bevar te sin tenkeevne og fikk med en arm huket sig fast i de skinnene som var stablet op bak kranen som kontravekt. Formannen var heller ikke sen og fikk grepet fatt i ham med det samme, så det blev ikke noen ulykke av den gangen heller. Noe av det som frembød mest spenning for ingeniør rene var selvfølgelig hvordan det hele vilde klaffe når de to broender møttes midt på. Riktignok hadde de sørget for å kunne rugge litt på det hele ved å bruke det før nevnte strammeapparat, men husk på at byggema« terialet er stål og der skal ikke så stor feil til før den er henimot uoprettelig og iallfall skaffer en masse ekstra* arbeide og omkostninger. Det var derfor også nødven« dig at man hele tiden kontrollerte montasjens riktighet med kikkert og teodolit — et slags sikteapparat. En dag stod niveller?kikkerten på et av landkarrene og var tilfeldigvis rettet mot døren i en av brakkene på den andre siden av kløften. En arbeider hadde lyst til å se hvordan det var å kike i en slik innretning og satte øiet bort til. Nu er slike kikkerter innrettet på den måten at billedet er omvendt — «snudd på hodet». Med det samme arbeideren tittet stod kokken i brakke« døren. «Nei, men fa’en!» utbrøt arbeideren forferdet. «Sjå kokken har hengt sig i dørra!» Skritt for skritt skred motasjen frem, utover stupet. Man anvendte de samme utliggersvingkraner som hadde vært i bruk da man satte platespennene på plass. Man bygget ut to buefelter ad gangen. Når første bar?