Store Norske Ingeniørarbejder

MørkfosssSolbergfoss^anlegget 95 og fortsetter usvekket. I 1910 var maksimalbelastnin* gen ved Kristiania Elektrisitetsverk 7194 kilowatt, i 1923 var den næsten det 7*dobbelte: 48 754 kilowatt, og i 1925 kom vi op i 67 400 kilowatt. Det er i sandhet beundringsverdig at Elektrisitetsverket har kunnet klare å fordele disse stadig økende, veldige energimeng= der med så få og små driftsforstyrrelser som der har vært. For å klare det er der ydet en innsats av inge« niørene som kun den innviede kan vurdere. Utviklingen i Oslo illustrerer på en slående måte ut= viklingen i landet. Vi har i virkeligheten gjennemgått — og er ennu i — en krise på dette område. En trang« synt undervurdering av kraftutbyggingens muligheter avløstes under krigen på mange steder i vårt land av den mest sangvinske optimisme. Slik hadde det sig at vi fikk se sørgelige eksempler på teknisk og økonomisk lite funderte kraftutbygginger, og mange kommuner har pådratt sig forpliktelser som de overhodet ikke har kun? net klare. Disse forhold har forledet mange til efterpå i kraftutbyggingen å se en nas jonal ulykke, men det er at* ter å se for mørkt på det. Den store hovedregel er den, at de kraftverker som blev opført under højkonjunkturen er fremragende ingeniørarbeider, og selv om de blev dyre, fikk dog den kapital som blev anvendt en bruk som senere kommer landet til gode, hvad der siett ikke er sikkert om den var blitt anvendt til de mange hasardis øse foretagender under krigen. En kraftstasjon vil alltid ha sin umåtelig store ver di, den omsetter vore fosser til det som skaper lykke og velvære i hjemmene, lys, varme og kraft, og når utviks lingen atter kommer inn i et naturlig spor, vil de kraft« verker som er bygget under krigen kunne bidra til å skape en sund og utviklingsdyktig industri.