Store Norske Ingeniørarbejder

94 Store norske ingeniørarbeider Resultatet var at man planla en dampcentral i Rosen* krantzgaten på 450 hestekrefter, men utviklingen gikk nu så hurtig at planene blev utvidet under byggingen, og den central som blev satt i gang den 13. desembcr 1892, var utført med dampmaskiner utviklende 1200 hestekrefter. Dette anlegg blev efter tidens forhold regnet som meget stort og utlandet sendte nu sine stipendiater til oss for å studere det! Det kan synes påfallende at det første større elektri« sitetsverk blev drevet med damp, men man må huske på at enda var fjernledningsteknikken i sin første barndom, og ingen drømte den gang om å utnytte de fosser som nu skaffer Oslo elektrisitetens goder. Mens man i 1891 ennu drøftet muligheten av å bruke et par fosser i Akerselven, og noen år senere talte om å bygge et prøveanlegg på 500 hestekrefter, var man i midten av 90?årene kommet så langt, at man talte om å føre inn til byen 4 eller 6 tusen hestekrefter gjennem 8 særskilte ledninger. En sakkyndig komité kom i 1898 til, at hvis byen kunde få 11 000 hestekrefter fra Giommen og 3000 hk. fra Snarumselven, måtte kommunens behov være dekket for en lengere fremtid. I 1904 kunde kommunen ha fått Kykkelsrudanlegget for en meget billig pris, men tilbudet blev avslått. Nu leier kommunen kraft fra Kykkelsrud. Så sent som i 1912 fikk kommunen også et meget gunstig tilbud om overenskomst med A/S Vamma Fossekompani. Korns munen skulde kjøpe inntil 18 500 kw. til en pris av kr. 35, synkende til kr. 27 pr. kilowattår og låne selskapet kr. 4 800 000, hvorefter hele kraftanlegget i 1949 skulde gå over til kommunens eie. Bystyret avslog! Saken var at ingen ante — kunde forsåvidt heller ikke ane — hvilken fremtid der lå i elektrisiteten, og at elektrisitetsforsyningen skulde bli en av Oslos store livsspørsmål. Utviklingen har vært likefrem svimlende