Store Norske Ingeniørarbejder

MørkfosssSolbergfoss^anlegget 101 XXXIV). Det var imidlertid lettere sagt enn gjort, for fossen hadde gravet en veldig grop, som den senere hadde fyllt med kampesten, lere, gamle, veldige tre« stammer og lignende. Det var bare tre måneder av året at det gikk an å arbeide ved damstedet, og skjønt at man satte all kraft inn, lykkedes det ikke å komme ned på fast fjell før i begynnelsen av mårs 1921. Man var da kommet 15 meter under den gamle elvebunn, eller på høide med damkronen ved Vamma! Først da man var kommet så langt, kunde man be? gynne å renske fj ellet for det som var løst og upålitelig, og endelig kunde man gå i gang med selve stopningen av dammen. Se fot. XXXIV). Samtidig lå man selvfølge? lig ikke på latsiden ved byggingen av kraftstasjonen, som ganske visst ikke frembød slike naturhindringer, men som dog er et av de største byggeforetagender i Norge, som man vil få inntrykk av ved å se på fot. XXXIX. Det første man gjorde var å innstøpe de mektige sugerør (fot. XXXVIII) og så arbeide sig opover med vegger og gul* ver. Fra betongblandemaskinene førtes massen op i høie tårn, som det særlig tydelig fremgår av fot. XXXIX og derfra førtes den gjennem render ned mellem forskalling ger og blev stampet. Et lignende arrangement blev brukt ved stopningen av dammen, som vist på fot. XXXIV. Lørdag den 5te april 1924 var man kommet frem til et avgjørende punkt i anleggsarbeidet. Dammen, flom? løpet og fordelingsbassenget var såpass ferdig at vannet kunde slippes på. Ingeniørene skulde forandre selve landskapet, skape en lang, hammerformet bukt på Øie« ren, som aldri hadde vært der før, få fem kilometer med fosser og stryk til å forsvinne! Og samtidig skulde dammen stå sin prøve. En tid før den store begivenhet skulde finne sted, blev den ene omledningstunnel muret igjen, og Glom* men, som nettop da hadde lav vannstand, kunde såvidt presse sig igjennem den andre. Så kom selve dagen og