Store Norske Ingeniørarbejder

102 Store norske ingeniørarbeider alt blev gjort klart. Den igjenværende tunnels avsteng» ningsluke skulde senkes ned på plass. Klokken var 10 om kvelden. Hundreder av mennesker hadde samlet sig for å se på, og fra Oslo var der kommet et helt ekstratog med ingeniører og representanter for de to byggherrer. Over landskapet lot lyskastere sine biens dende stråler spille, og forhøiet inntrykket av romans tikk og spenning. De sakkyndige var meget spent på om luken vilde gå ned som den skulde i sin stålramme. Det kunde jo tens kes at der hadde satt sig fast ett eller annet, og det vilde bety måneders utsettelse. Men nei. Det gikk godt. Lu? ken gikk stille ned på plass, og Giommen var stengt inne! Oppe ved Mørkfoss, der hvor Giommen renner ut av Øieren, var ingeniør Østdahl postert med sine folk. Da luken var på plass, fikk han beskjed i telefonen, og han satte den elektriske sirenen i sving. Den fæle tuting varslet folk om, at nu var det best å holde sig undav, nu skulde resten av Mørkfossdammen sprenges i luf? ten. Den gamle dammen hadde helt siden 1865 forsøkt å holde vannstanden i Øieren noenlunde jevn, om enn ikke alltid med hell, hvad folk på Lillestrømmen kan fortelle om! Nu var den overflødig. Der var kommet en ung kraftig avløser. Mens tilskuerne stod med ån* den i halsen, trykket ingeniøren på en knapp og dams men fløi i luften sammen med en mektig vannsøile. Det som folk hadde ventet mest på når omløpstun? nelen skulde stenges, var at Giommen nedenfor dams men skulde renne tom for vann. De hadde innfunnet sig med bøtter for å plukke fisk, men blev sørgelig skuf« fet. Kykkelsrud og Vamma stengte av sine turbinled* ninger, sålenge fyllingen av det nye bassenget foregikk, og vannstanden sank derfor helt ubetydelig. Imidlertid steg og steg vannet ovenfor dammen, den kunstige sjø, «Solbergsjøen», begynte å danne sig, land«