Store Norske Ingeniørarbejder

106 Store norske ingeniørarbeider Fra dammen kommer vi ut på flomløpet (se fig. 10). Det er sprengt helt ut i fjell. Da alt usolid var fjernet, blev det påstøpt betong og betongen atter klædd med huggen granitt, forankret i betongen og hver enkelt sten til sine naboer. Der er tre åpninger for vannet, alle med en vidde av 20 meter. Når Giommen er opdemmet til damkronen, kan her avledes en flom på 4000 m.a sek. De tre løp kan lukkes ved å senke noen mektige valser av stålplater, store rør med påklinkede «skjold». Man kan se dem füllt opheist på fot. XXXVI. De hører til de største damvalser i verden, men er bygget i utlan? det, da konstruksjonen er patentert. På hver av kjedene som trekker dem op hviler der en belastning på 135 tonn. I tårnene, som står midt i flomløpet, står spillene som man stiller valsene inn med. I tilfelle av at elektrk siteten skulde slå feil, går det an å heve dem med hånd* kraft, men det tar et døgn å få dem op på denne måten. Flomløpet har stått sin prøve ved en vannføring av 2200 kubikkmeter i sekundet, uten at vannet i Øieren blev opstuvet. Bak flomløpet går der nu en provisorisk trebro, som senere skal erstattes av mere solide kon? struksjoner, og når vi går over den, kommer vi over til plattformen foran selve kraftstasjonen. Vi ser jern? banebroen, som fører over fordelingsbassengets innløp og rett inn i bygningen. På den måten har man fått kjørt de sværeste maskin deler inn i stås jonen, hvor de kan bringes videre ved løpekranene. Fig. 11 viser et snitt gjennem kraftstasjonen. Til høire har vi fordelingsbassenget, med en smal kai langs byg? ningen, hvor der går en kran på spor, for å kunne bakse med varegrindene. Varegrindene er en slags grove si? ler, bygget op av smale stålplater stillet på høikant, deres opgave er å forhindre at der kommer is, trestyks ker eller andre uvedkommende ting ned i turbinene. Like ved ser vi at der utmunner noen kanaler, som fører den varme ventilas jonsluft fra generatorene. Dette