Store Norske Ingeniørarbejder

MørkfossaSolbergfosssanlegget 111 skinnende sort plate, gjennembrutt av innfelte metal« skinner og med røde og grønne lamper i massevis. For fagmannen gir denne pulten en oversikt over hele ans legget. Bare ved å kaste et blikk på den ser han hvor* ledes det hele ligger an. Når en bryter faller ut så lyser der op en lampe som viser ham akkurat hvilken bryter det gjelder, og pulten viser ham også hvorledes sakerne står nede på Kykkelsrud eller på Rånåsfoss, de stasjo* nene som Solbergfoss samkjører med. Kort sagt, pul? ten er for driften ved en kraftstasjon hvad kartet med de små knappenålsflagg er for en generalstab i krig, bare uendelig meget påliteligere! For at dette vidunderlige system skal kunne virke helt sikkert, må det drives av en kraftig likestrøm, strøm som ikke skifter i retning og styrke, og den likes strøm får man fra et akkumulatorbatteri, som igjen lades ved det før omtalte omformeraggregat. Fra pulten kan driftsingeniøren også signalere ned til maskinsalen til de forskj ellige aggregater, gi ordre om startning og stans og alle andre ting som kommer inn her. Signal? systemets tråder gjennemkrysser hele kraftstasjonen som nervene i det menneskelige legeme, der er sikker? het og dobbelt sikkerhet, intet må overtlates til tilfeldig? heter, ja ordet «tilfeldighet» hører i det hele tatt ikke hjemme på Solbergfoss, her har man regnet med alle muligheter som kan inntreffe. Bare planleggelsen av et slikt system er et stort ingeniørarbeide som vedkom? mende — ingeniør Kolbenstvedt — kan være stolt av. Når man står her oppe på galleriet har man en utmer? ket oversikt over maskinsalen med den imponerende rekke kjempegeneratorer. (Fig. XL). Turbinene ser man jo ikke, de arbeider dypt under salens gulv og man hører bare at deres dype summing blander sig med den mette, knurrende lyd av generatorene. Hørselen er ofte ingeniørens viktigste sans; når maskinene feiler et eller annet, om der er noe en av dem er misfornøiet