Store Norske Ingeniørarbejder

DEN NORSKE ALUMINIUM HØYANGFALLENE Aluminium er et i aller høieste grad interessant me> tall. Det forekommer mere av aluminium i jordskorpen enn noe annet metall, og dog hadde intet menneskelig øie sett elementet i ren tilstand for hundre år siden! Denne tilsynelatende paradoks forklares derved, at alu? miniumet alltid forekommer i kjemiske forbindelser med andre elementer, og disse forbindelser er meget fa? ste, der skal store energimengder til for å slite alumi« niumets atomer fra f. eks. surstoffets atomer, når de to tilsammen danner lerjord eller aluminiumoksyd, den aluminiumforbindelse som mest brukes til fremstillin? gen. Skjønt aluminium forekommer i alle land og i Store mengder, er det ikke alle som har de samme betingelser for å fremstille det. Her i Norge har vi ikke de meget aluminiumholdige mineraler som f. eks. bauxit; vår blålere, som er den mest aluminiumholdige naturlige norske forekomst, er forholdsvis fattig og vanskelig å behandle, men så har vi på den annen side energien som skal til for å få aluminiumen skilt fra surstoffet — vi har vår vannkraft, som, omsatt i elektrisk likestrøm, akkurat er det rette middel. Først i 1827 lykkedes det kjemikere å fremstille me? tallisk aluminium. Det var da et kuriosum og intet annet, og kostet mere pr. kilo enn guli. Litt efter litt blev dog metodene til fremstilling av aluminium for# 16 — Brochmann.