Store Norske Ingeniørarbejder

116 Store norske ingeniørarbeider bedret, og mens prisen i 1854 var kr. 286 pr. kilo, var den 1888 sunket til henimot kr. 40. Men nettop på denne tid var det at forskningen nådde frem til den elektrolytiske prosess, og prisen sank nu i løpet av få år ned til kr. 4 pr. kilo. I 1911 var prisen kr. 1,20 og nu1) selv med den sterkt reduserte pengeverdi og vår valuta, er prisen omkring kr. 2,50. Nu vil det selvsagt ikke hjelpe noe om det var aldri så billig å fremstille aluminium, hvis der ikke var efter* spørsel efter det, men det vet vi jo alle der er. Der er nær sagt ikke den ting som dette metal ikke kan brukes til, særlig nu efter at man har lært å fremstille det kje« misk rent og å kunne sveise det. Aluminium er lett, det er pent, danner ikke giftige stoffer ved å komme sammen med næringsmidler, setter ikke smak, er meget bestandig like overfor de fleste syrer og andre påvirk* ninger. Det som angriper aluminium er derimot lut og andre alkaliske stoffer, men i mindre grad dess renere aluminiumet er. Aluminium kan støpes, valses og trek« kes til alle mulige fasonger og profiler, sammen med ans dre metaller danner det en rekke nyttige legeringer, og som tilsettning har det stor anvendelse i stålindu« strien og endog som en viktig bestanddel i et Sprengstoff. Folk flest vet av erfaring at aluminium brukes mere og mere til kokekar og elektriske apparater, men det er sikkert ikke så almindelig å kjenne til hvilken rolle alu« minium spiller i industrien. Flere av de nyeste og stør? ste kraftoverføringer, som Rjukanoverføringen til Oslo og ledningen fra Solbergfoss, er laget av aluminium med stålkjerne. Den elektriske ledningsevne er nemlig me? get god og metallet angripes ikke av luften. I alle slike fabrikker hvor man bruker store kar og beholdere, som f. eks. bryggerier, meierier og margarinfabrikker, betyr innf ør elsen av aluminium en hel revolusjon i hygienisk x) 1926.