Store Norske Ingeniørarbejder

Den norske aluminium 117 henseende. Aluminium brukes til flyvemaskiner — de berømmelige «polmaskiner» var således bygget næsten utelukkende av aluminium —, til stempler i motorer og til automobilenes overbygninger: Kort sagt, aluminium kan brukes med stor fordel overalt og til alt. Forbruket av aluminium stiger derfor raskt over hele verden, og ekspertene mener at vi bare står ved begynnelsen til en enorm utvikling. Enhver kan se Norges store chance her. Vi har ver? dens billigste vannkraft, mens den elektrolytiske prosess krever forholdsvis meget få arbeidere. Professor ved Norges tekniske Høiskole, dr. ing. Harald Pedersen fremla i 1923 også en metode hvorved man kan frem? stille aluminiumsoksyd av norsk blålere, og han skal senere ha kommet frem til enda gunstigere løsninger av dette problem.1) Kanskje kan den norske tekniske forsk* ning på dette område føre til at vi biir helt uavhengig av utlandet også med hensyn til råstoffet for aluminiums« fremstillingen, og dermed gjøre aluminium til det norsk* nasjonale metal par excellence. Det er iallfall sikkert at i aluminium ligger en av Norges beste chanser i verdens* konkurransen, og den er ikke av forbigående art. Rå? stoffene er der uuttømmelige forråd av, og vår vann? kraft kan ikke slippe op, som kulleier og oljekilder. De første som begynte med aluminiumsfabrikas jon i Norge var British Aluminium Co., som i 1906 gikk i gang med et verk ved Stangefjord. Omtrent samtidig be* gynte AnglosNorwegian Aluminium Co. fremstilling ved Vigeland Bruk i nærheten av Kristiansand. Pro? duks jonen ved disse verker er temmelig beskjeden, men vi ser at det her — som så ofte ellers — er engelsk kapital som først er på pletten for å utnytte de nye iw ligheter. Det norske Nitridaktieselskap (vesentlig fransk i) Efter at dette var skrevet har som bekjendt Stortinget gitt konsesjon til Kinsarvikanleggene, hvor energien skal utnyttes til aluminiumsfremstilling efter professor Harald Petersens metoder.