Store Norske Ingeniørarbejder

118 Store norske ingeniørarbeider kapital) startet sin virksomhet i Evdehavn ved Arendal i 1914, og i Tyssedal har det samme seiskap nu et verk med ganske betydelig produksjon. Norsk Aluminium Co., som her skal fortelles om, begynte sin aluminiums* fremstilling i 1920, og kan levere omkring 6 500 tonn om året ved den nuværende utbygging. For tiden går der omtrent 100 000 hestekrefter av den norske vannkraft til fremstilling av aluminium, og i 1914 var produksjo* nen her i landet 21 000 tonn, hvorav de 19 500 tonn blev eksportert. Dette er tall som taler og gir løfter for frems tiden. Spør man en moderne, norsk husmor hvad «Høyang» er, vil hun sikkert ikke svare at det er et sted i Sogn, men at det er noe som står stemplet på alt hennes sølvs skinnende kjøkkentøi. Men hun aner lite om hvilke store norske ingeniørarbeider som ligger bak en kasse« rolle med dette merke på. Det vilde kreve en hel bok som denne å fortelle utførlig om det, men vi må inn? skrenke oss til å se litt nøiere på de store ingeniør? arbeider som er utført mellem de ville fj ellene i Sogn ved Høyangfjordens bunn, der hvor det norske alumi? nium kommer fra, før det i spesialfabrikkene biir laget om til alle disse gjenstande vi kjenner. Disse store nor? ske ingeniørarbeider biir her ikke alene omtalt fordi de står i den store norske saks tjeneste, men fordi vi sam* tidig får et inntrykk av et typisk høitrykksskraftanleggs gjennemførelse. Det ene av de to vestlandske vassdrag, hvis tøiling her skal fortelles om, danner det næst høieste utbyggede fall i Norge. I spissen for alt dette finner vi hele tiden en mann, som, stor i sitt utsyn, frisk i sitt initiativ og alltid åpen for nye ideer, kan stå som innbegrepet av det nye, det tekniske og industrielle Norge. Men ikke noen av de