ForsideBøgerStore Norske Ingeniørarbejder

Store Norske Ingeniørarbejder

Forfatter: Georg Brochmann

År: 1926

Forlag: Gyldendal - Norsk Forlag

Sted: Oslo

Sider: 182

UDK: 624

Med Illustrasjoner Og Karter

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 248 Forrige Næste
Den norske aluminium 119 mange foretagender navnet Sigurd Kloumann er knyt* tet til, har lagt mere beslag på alle hans evner enn den norske aluminiumsindustri. Det var i 1915, da pengetilstrømningen gjorde det mus lig for nordmennene selv å finansiere sine foretagender, at det lykkedes ham å vekke interessen for aluminiums* saken, og firmaet A/S Høyangfallene, Norsk Aluminium Co. blev startet med Klouman og dr. ing. Collet som ■direktører. Det var et veldig arbeide som nu skulde tas op. I Frankrike skulde man sikre sig bauxihgruber og ans legge fabrikker til fremstilling av aluminiumoksyd. I Høyanger skulde man anlegge en hel fabrikkby med kraftstasjon, aluminiumraffineri, fabrikk til fremstilling av de nødvendige elektroder, mekanisk verksted og alt annet, som hører med til et slikt anlegg. Oppe i de øde, snedekte sognefjell skulde gåes i gang med regulerings« arbeider, dammer skulde bygges, tunneller sprenges og trykkrør føres ned den stupbratte fjellsiden. Videre skulde fabrikasjonen av den rene aluminium til kokekar og alt det annet man lager av den organiseres, avset« ningsmarkeder skapes -— kort sagt, der skulde legges grunrien til en norsk storindustri. Og alt dette på en tid da verden stod i brand, og en« hver kontrakt med utlandet lett kunde bli en krigspolis tisk affære av skjebnesvanger art. Vanskeligheter skulde der da heller ikke bli nogen mangel på! Anleggsarbeidet i Høyanger blev satt i gang om våren 1916, og blev drevet med så stor kraft at verket var klar til å begynne fremstillingen av metallisk aluminium alles rede høsten 1917, efter halvannet års byggetid. Dette må betegnes som en teknisk prestasjon av rang, men når aluminiumsfabrikasjonen allikevel ikke fikk komme i gang, skyldtes dette storpolitiske årsaker. Der kunde skrives en særdeles fengslende beretning om disse, men da de berører ømtålige, internasjonale forhold, er vi