Store Norske Ingeniørarbejder

Namsenbroen 3 ren, ja det har hendt, at en hest tilhørende E. O. Spil? lum har stått på Høkeness i 16 døgn, uten at det i all denne tid har vært mulig å komme frem med ferge over elven ved Strømhylla.» De ingeniører som fikk den opgave å slå broen over her, skulde også få merke at broen var et arbeide som sårt trengtes. Overingeniør Korsbrekke og avdelings? ingeniør J. Eggen ved NordsTrøndelag veivesen skulde høsten 1912 ferge over med en liten Forckbil. Det blåste godt, uten at man kunde si at der var uvær. Resultatet av deres anstrengelser var, at de efter to timers rotur havnet i en potetsåker omtrent en kilometer ovenfor fergestedet. Det var en almindelig opfatning at det ikke gikk an å bygge bro over Namsen på dette sted. Jernbaneautos ritetene betegnet, efter de undersøkeiser som var fore# tatt i 1870 og 90«årene, anlegget av en bro over Nam« sens munning som «en i vårt land enestående betenke? lighet», men det var jo også før man tenkte på å bygge Flåmsbanen, som visstnok nu innehar rekorden i ret« ning av «betenkelighet». Man regner nu at trafikken andrar til omkring 30 000 personer om året, gående, kjørende og syklende, og den biir enda større når omleggingen av den gamle hoved« veien gjennem Klinga biir ferdig, så det var et i høieste grad påkrevet broarbeide. Det tok ti år å gjennemføre det, idet arbeidet påbegyntes i 1912 og i 1922 kunde den første automobil rulle over. Namsen er en av Norges største elver. Den fører nedbøren fra et distrikt på 6255 kvadratkilometer ut i Namsenfjorden, like ved byen Namsos, som selvfølge? lig har sitt navn av at den ligger i «oset». Når der er flom går der over halvannet tusen kubikkmeter vann pr. sekund ut i fjorden. Giommen fører, til sammen? ligning, 2000 m.3 pr. sek. under flom. Flo og fjære betyr på brostedet en forskjell i vannstanden på optil 3 me* 2 — Brochmann.