Store Norske Ingeniørarbejder

4 Store norske ingeniørarbeider ter, og merkes to og en halv mil op i elven. Kartskissen fig. 1 viser hvordan langgrunnene på begge sider av elvens utløp ligger tørre i fjære. Ved flo strømmer bes tydelige vannmasser fra fjorden op gjennem det brede elveløp, og mens strømhastigheten ved fjære er 3 meter i sekundet nedover, går strømmen ved flo opover elven med en hastighet av halvannen meter i sekundet. Isgangen i Namsen kan være meget voldsom, und* tagen i den nederste del, og man er hele vinteren igjen* nem aldri sikker for når den kan inntreffe. Efter at ismassen har passert et litet stryk lenger op i elven og er blitt presset gjennem et par trange løp, kommer den ned i det brede elveløp ved utløpet, isgangen er da ikke så voldsom lenger, og flakene er sjelden større enn 5—6 meter i firkant. Men det hender at større isflak fra de grunne øene ovenfor broen løsner og kommer drivende med strømmen nedover mot pillarene. Disse flakene er ikke å spøke med, de kan være optil 200 m. i firkant og 40 cm. tykke. Et slikt isflak kan veie noe omkring halvannen tusen tonn, og hvis en slik stabeis skulde tørne mot en pillar med en fart av 3 meter i se« kundet og bli stoppet av pillaren efter at den har knust, la oss si, en meter av flaket innover før bevegelsen stanser, så vil flaket skyve på pillaren med en kraft på næsten 700 tonn! Til sammenligning kan settes at et 70 tonns damplokomotiv har en trekkskraft på 6 tonn, og pillaren utsettes altså for en kraft som om over 100 kraftige damplokomotiver forsøkte å trekke den over# ende! Pilarene har vist at de tåler et slikt trykk, hvil* ket de selvfølgelig også er beregnet på. Brostedet blev valgt ved Løvhammeren, omtrent en kilometer nedenfor det gamle fergested. Elvens bredde er her 850 meter ved flo og sjø og noe over 200 m. ved fjære. For å gjøre byggingen av broen økonomisk gjens nemførlig snevret man derfor inn på elveløpet, og bro« ens samlede åpning blev satt til knappe 200 m., fordelt