Store Norske Ingeniørarbejder

130 Store norske ingeniørarbeider vannet strømmet inn drev det samtidig luften ut g jens nem røret, og da denne utstrømning ophørte, visste man at nu var hele kammeret fyllt med vann, undtagen luftputén under taket. Nu var tiden inne til at man kunde sette det elektriske tendapparat i gang. Der fulgte en maktfull eksplosjon. «Proppen» røk ut av tunnelen som en champagnekork, og hver enkelt stenblokk blev samtidig uskadeliggjort ved den ladning den hadde fått i sig. Luftputen virket også efter sin hensikt, nemlig den å dempe for støtet fra eksplosjonen, slik at avstengningsluken ikke gikk i stykker. Dykke* ren, som efterpå tok sig en tur ned, kunde fortelle at utslaget var aldeles nydelig. Samtidig med disse arbeider var der truffet forbere? delser for trykkledningen fra Jetlandsanleggets forele* lingsbasseng og ned til kraftstasjonen, og vi skal nu høre nærmere om denne delen av arbeidet. Da Høyangfallenes utbygging begynte i 1916 var det om å gjøre å få ferdig den første del av anlegget til drift så hurtig som mulig, på grunn av forholdene på ver* densmarkedet. Ved Jetlandsanlegget artet det sig også som et kappløp, men på en annen måte. Da man nemlig skulde gå i gang med byggingen av rørledningen ned* over fjellsiden, var det langt ut på året, og det var ab« solutt nødvendig å få den helt fer dig før frosten satte inn og gjorde videre arbeide umulig det året. I 700 meters høide over havet setter frosten inn før enn nede ved fjorden, og dermed utviklet der sig et spennende kappløp mellem frosten og menneskenes arbeide neds over fjellsiden. Det kan dog straks sies at menneskene vant, skjønt det holdt hårdt. La oss ta et litet overblikk over situasjonen, som den lå an da kappløpet begynte. Fra fordelingsbassenget der oppe på fjellet skulde der føres en 2150 meter lang ledning nedover rørgaten til kraftstasjonen. Til å be« gynne med gikk de siakt utover og nedover, så brattere.