Store Norske Ingeniørarbejder

134 Store norske ingeniørarbeider altfor mange tekniske vanskeligheter for den almindes lige leser, og det er vel også så at det først og fremst er utenlandske ingeniører som har gjort de grunnleg* gende arbeider her. Der hører blandt annet til et genes ratorgassverk, og fra dette er det de to fabrikkskorste* ner raker sine 45 meter op i luften, og gir hele Høyang« anlegget sitt preg. Produksjonen andrar til 5000 tonn kullelektroder om året. Som ved alle store industrielle anlegg hører der til en rekke verksteder for tilvirkning av materiell og for repa* rasjoner. Under regulær drift bor der i Høyanger ikke mindre enn ca. 2000 mennesker, som har med fabrikken å gjøre. Dertil kommer alle dem som har slått sig ned der som handelsmenn og lignende, så det biir i virkelig« beten en hel li ten by. I forhold til pr oduks jonens ver di er dog arbeiderantallet ikke stort. Når man ombord på en Sognebaat hører på hvad folk sier idet skibet legger inn til kaien i Høyanger, kan man ofte legge merke til at mange har sterke ord om det «stygge anlegg som skj emmer den deilige Sognenatur». Det er blitt en fast jargong dette, å snakke om naturen som ødelegges. Men mon ikke denne tale efterhånden kommer til å forstumme? Mon ikke det litt efter litt vil komme til å gå op for folk at et anlegg som det i Høyanger er vakkert på sin måte? Sognenaturen er i hele sin majestæt for mektig til at menneskeverk kan forandre synderlig på den. Det er heldigvis ikke mulig å gjøre det. Og den som har sine øine opiatt for stor? heten ved menneskeåndens utrettelige kamp for å for* bedre utnyttelsen av jordens rikdommer, vil kanskje se, at nettop et slikt anlegg som dette har sin egen skjøn^ het i kraft av hele sin logiske opbygging, og han vil gri* pes i det mektige i den tanke, at nettop til dette sted, i