Store Norske Ingeniørarbejder

Den norske aluminium 133 Selve anlegget nede på Øren skal vi ikke hefte oss så meget ved. Dels kommer vi inn på kraftstasjoner og turbiner annetsteds i denne bok, dels kan vi ikke skrive om fabrikkene der uten å røbe fabrikasjonshemmeligs heter. Men vi skal ta et overblikk. Fot. LI viser et bik lede fra kraftstasjonens indre med de 7 store aggregater side om side bor to ver. I de runde skjermene står Peb tonshjulene. Slik som disse var levert fra et amerikansk verksted hadde turbinene imidlertid meget dårlig virk# ningsgrad, men denne blev straks meget bedre da skov* lene blev skiftet ut med et sett levert fra Myrens Verk> sted. Generatorene er store maskiner. De leverer like? strøm med en strømstyrke av 10 000 ampere og 300 volts spenning, og de store kobberledninger som fører de store energimengder, går rett gjennem veggen og inn i aluminiumsfabrikken, som ligger like ved siden av. Elektrolysen av aluminiumoksydet i flytende kryolitt, foregår i 208 kuleformede ovner, hver med en produk? s jonsevne av 25 tonn om året. Ellers er plassen i hallen optatt med tappeinnretninger, transportarrangementer for skiftning av elektrodene og for å ta ut den ferdige aluminium. Denne biir i flytende tilstand kjørt ut i støperiet, som ligger kloss ved siden av elektrolyse? hallen. Her støpes aluminiumet i stenger, opdelt med hakk i en rekke koniske, firkantete blokker. I den samme hallen pakkes aluminiumet og kan kjøres rett ut på kaien. I støperiet har man også to gassovner og en elektrisk ovn til omstøpning av aluminiumet. I nærheten av disse anlegg ligger elektrodefabrikken, hvor man lager de elektroder hvorigjennem strømmen føres inn i ovnene under elektrolysen. Under det samme tak er der også en del kontorer og rum for ar? beiderne. Under taket i fabrikken går to løpekraner, og på gulvet ruller to vogner med heiseinnretningcr. En beskrivelse av elektrodefabrikasjonen vilde by på