Store Norske Ingeniørarbejder

Oslo kloakkanlegg 139 urenset at den. bør overhvelves, «thi Byens Ungdom drager i store Skarer ud og bader i den og dette kan medføre sanitaire Farer.» Byens magistrat anfører her« til: «Ihvorvel Magistraten maa gaa ud fra, at Byens Be? byggelse aldrig vil strække sig saa langt ud som hertil (Huitfeldts gate) finder den af de af Stadsingeniøren fremholdte Grunde at maatte anbefale . . .» o. s. v. Efter som byen vokste blev det klart at kloakkanleg* get før eller senere måtte omlegges. I Akerselven — som jo ikke er en stor flod — munner der ikke mindre en 47 større og mindre kloakker ut og et lignende antall spyr ut sitt innhold langs bryggene. I 1900 fikk derfor professor Axel Holst i opdrag å foreta en videnskabelig undersøkelse av byens kloakkvann og ingeniør Salicath om å utarbeide en samlet plan for byens kloakkanlegg i fremtiden. Lægen og ingeniøren utførte begge et ar? beide som har fått den største betydning for den senere utvikling. Noen av de tall som professoren kom til skal anføres, for de bidrar ikke litet til å gi en forestilling om hvad kloakker innholder og betydningen av å utføre dem skikkelig. Ved undersøkeiser i Akerselven fantes på en og samme dag følgende antall bakterier pr. kubikk? centimeter, tilsvarende et gram vann: Ved Treschowbroen 7380, ved Vaterlandsbroen 106 000 og ved Nylands Verksted (hvor elven fører alle kloakkenes innhold ut i Bjørviken) 208 000. I årets løp, fant professoren, førtes 10 000 tonns faste og opløste forurensninger ut av byen. Ja, ut av byen, men også ut i havnen, hvor de biir liggende, takket være at der ikke er strøm i den indre del av fjorden og at sønnenvinden bare stuer vannet op, slik at det bunn? feller sig langs bryggene, og danner et særdeles uappe* tittlig lag over det hele indre havnebasseng. Men foreløbig blev der ikke gjort noe effektivt for å bøte på det. Salicaths plan, som var utarbeidet i sanv 19 — Brochmann.