Store Norske Ingeniørarbejder

140 Store norske ingeniørarbeider arbeide med ingeniør Brodtkorb og på grunnlag av pro? fessor Holsts undersøkeiser, blev foreløbig bare på pa* piret. I 1909 fikk endelig kloakkvesenet bevilgninger til to forsøksanlegg, en septiktank ved Skarpsno og et me? kanisk renseanlegg ved Filipstad. Anleggene kom i bruk 1910 og 1911, og den første følge var at antallet av installierte vannklosetter steg meget hurtig, i tidsrums met 1910 til 1920 fra 822 til 10 254 stykker. I 1913 fikk man bevilgninger til bygging av pumpes og rensestasjon på Grev Wedels Plass og Jernbanetorvet, samt til an> leg av nye kloakker i de centrale bydeler, visstnok som ledd i den store plan, men foreløbig slik at de munnet ut i havnen. Samme år hadde kloakkvesenet innsendt en ny plan, idet vesentlige i overensstemmelse med ingeniør Sali? caths. Den gikk ut på å bygge en avskjærende stor kloakk, så dypt som mulig, så at den kunde opta flest mulig av de gamle kloakker, idet man hele tiden for? søker å la vannet renne av sig selv, og ikke la det pumpes. For de deler av byen hvor dette ikke går an, anordnes pumpestasjoner, som pumper avfallsvannet op i avskjæringsledningen. Til rensning av kloakkvan? net skulde man opføre et renseanlegg, med sannfang og rienske skiver. Hvor utløpet endelig skulde bli var ikke fastsatt. Man hadde to alternativer, nemlig utløp ved Bygdø og ved sydsiden av Lindøen, idet ledningen da tenktes lagt over Hovedøen. Planen blev forelagt en rekke autoriteter, både våre hjemlige og utenlandske. Da der kom en ny regule« ringsplan for Akershus, hvorved man kunde få tomt til en rensestasjon derute, blev det besluttet efter forslag av kloakkvesenet å gå i gang med kjempef or etagen det, idet det blev opdelt i to perioder: En første utbygging beregnet på å ta ca. 5 år, med et provisorisk utløp ved