Store Norske Ingeniørarbejder

Oslo kloakkanlegg 151 Overingeniør Hartvig og en av hans ingeniører gikk ned i slusen, mens arbejderne stod i flokk omkring og så på, takknemlige over at de slapp å være forsøksob? jekter. Da ingeniør ene hadde lukket døren efter sig gav de i telefonen ordre til å sette lavtrykkskompressoren i gang. Gjennem ruten i slusedøren kunde de følge viseren på manometret. Eiendommelig måtte det være å iaktta hvordan vannpyttene på gulvet i tunnelen blev mindre og mindre, mens vanndryppet fra vegger og tak ophørte. Da manometret utenfor slusen viste 7 kg. overtrykk inne i tunnelen, gikk ingeniørene inn i den. De var selv? følgelig spente på hvordan «kilden», som hadde vært medvirkende til hele dette store og kostbare anlegg, tok det. Den var like ved krysset mellem Akersgaten og Prinsensgate, og da den blev slått huil på hadde den sendt en sterk vannstråle rett ut i luften. Nu var den temmet. Den gav en dråpe vann hvert annet sekund, det var det hele. Men, tenkte byggelederen, siden vi først har midler til å stoppe den, så kan vi også gjøre det helt. Han telefonerte derfor op og gav ordre til å øke trykket til 0,8 kg./cm. Da kilden fikk den bekomst «forstummet» den helt, og kompressoren blev nu inn? stillet på 0,8 atmosfærers trykk, som blev bibeholdt hele tiden under anlegget. Tunnelarbeidet kunde nu fortsette som før. Der an« vendtes maskinboring med trykkluft, avfyringen av sprengladningene foregikk ved elektrisk tending, røks gassene blev sluppet ut. Sprøitning, isolering og på* støpning gikk fullstendig rutinemessig. Betongen blev blannet ute i fri luft, fyldtes i særskilt konstruerte vag? ger, og blev transportert på skinner ned gjennem slu? sen og inn i tunnelen. Det høie lufttrykk i tunnelen viste sig dog å ha sin virkning på arbeiderne, de blev hurtig trette, og man innrettet sig derfor med skift på tre timer, idet to skift avløste hinannen. I maskinhuset gikk kompres»