Store Norske Ingeniørarbejder

150 Store norske ingeniørarbejder tet sammen ved flenser med mellemliggende pakning. Endeveggene var bueformet og festet på med bolter og muttere, så de kunde tas av. I hver av endeveggene var der en dør 0,60 X 0,90 meter, hvor der var anbragt en cirkelf ormet tykk glasrute av 10 cm. diameter. Hele slusen blev senket ned på plass og støpt godt fast med betong, så den lå absolutt tett og godt. For at arbeiderne kunde få sitte ned mens de ventet på trykkforandringen inne i slusekammeret, var der anbragt to benker. Det tok i regelen 15 til 20 minutter å gå over fra normalt lufts trykk til det som hersket i tunnelen, og omvendt. Hvis en arbeider vilde forsøke å åpne døren til tunnelen med det samme han var kommet ned i slusekammeret, vilde han være nokså forhindret, for overtrykket gjorde at der hvilte et trykk av fem tonn på døren, som selvfølge? lig var hengslet på en slik måte, at lufttrykket i tunne? len klemte den igjen. Inn i tunnelen førtes en hel masse ledninger av for# skjellig slags: Trykkluftsledninger til luftborrene, elek« friske lysledninger og telefonledninger. Der var gjort alt for å sikre arbeiderne mot ulykkestilfeller. På mange steder i tunnelen var der telefoner med direkte forbin= delse til maskinhuset, likeledes i slusen. Like utenfor glasruten i døren var der et manometer — trykkmåler — så at man fra kammeret kunde iaktta hvorledes tryks ket var utenfor og innenfor. Alle arbeidere og ingeniør rer, som hadde noe å gjøre nedi trykkluftstunnelen, blev undersøkt av to læger før de fikk lov til å gå inn i slu? sen. En læge undersøkte først hjerte og nyrer, og dem han godkjente blev sendt til en ørespesialist. Det viste sig at den siste kasserte flere av arbeiderne på grunn av at de hadde hatt eller hadde fremdeles ørelidelser, som vilde bli farlige i det sterke overtrykk. Da samtlige maskiner var prøvekjørt og alle appara? ter kontrollert på det omhyggeligste, blev anlegget tatt i bruk.