Store Norske Ingeniørarbejder

Oslo kloak kanlegg 149 nelen lufttett. Derpå avtar lufttrykket i slusekamme? ret gradvis til det normale, hvorefter man går ut i det fri igjen. Bortsett fra at dette er nødvendig av tekniske grunner, er det enda mere nødvendig av rent sundhetsmessige hensyn. Intet menneske vilde tåle å utsettes pludselig for så store trykkforskjeller som det her dreier sig om, uten å ha en tid til å «summe sig» på. Men la oss komme tilbake til den praktiske utførelse. Ved hjelp av ingeniør Larges undergrunnskart fikk man også rede på grunnvannstanden i strøket omkring og kunde således regne ut det trykk tunnelen måtte hol? des under for å holde vannet tilbake fra å trenge inn i den. Resultatet var at trykket måtte være større enn 0,7 kg. pr. kvadratcentimeter og under 1 kg. pr. kvadrat* centimeter. Det er her tale om overtrykk, trykk over det normale lufttrykk, der også andrar til omtrent 1 kg/cm.2 Med andre ord: Man måtte være forberedt på å arbeide i et lufttrykk som var henimot det dob? belte av det normale! På Wessels plass reiste man så det skur som vakte slik opsikt blandt publikum, og her installerte man kom* pressorer og annet anleggsmaskineri. Dessuten var der plass til et spiserum for arbeiderne. I maskinrummet blev der installert to elektromotorer, en på 30 og en på 60 hk., og, drevet av disse, høitrykkskompressorer til drift av trykkluftborr, og lavtrykkskompressorer til å holde tunnelen under trykk natt og dag. Da det var meget viktig at der ikke her inntraff driftsforstyrrelser, hadde man en reserve lavtrykkskompressor, og innret? tet sig dessuten slik, at en hvilkensomhelst av motorene kunde drive hvilkensomhelst av kompressorene. Slusekammeret blev så gjort ferdig på Vulkans meka« niske Verksted i Oslo. Det bestod av en stålcylinder med 8 mm. platetykkelse, 4,8 meter lang og 1,85 m. inn? vendig diameter. Den var delt op i tre seksjoner, boL=