Store Norske Ingeniørarbejder

Norsk jern 157 ledninger, som ydmykt viker marken for den gamle rønnen, kan man vanskelig tenke sig! Et rør fører ned til sliperiet, som selvfølgelig har vært ombygget mange ganger. Allerede i 1877 var der et elektrisk anlegg her, drevet av en vannturbin, som har vært igang til de allersiste år. Det nuværende sliperi er bygget i våren 1898 og senere stadig utvidet, og er nu vesentlig utstyrt med moderne maskiner fra norsk verksted. Norge er jo foregangslandet på dette område. I 1899 kom planen op om å bygge en kraftstasjon og en kalciumskarbidfabrikk, og begge blev ferdige i løpet av et par års tid — som noen av de aller første i landet, og til disse er det det store rør skaffer vann. Efter datidens forhold var kraftstasjonen også meget stor, 2 000 hk. Denne gamle kraftstasjonen leverer nu 8 000 hk. med Tinnfossens vann av 20 meters falls høide. Et stykke ovenfor Tinnfossen (se fot. LXI ligger Saga* fossen og av den eier Tinfos Papirfabrik halvdelen. For å få utnyttet denne halvdelen gikk Holta i 1909 igang med et arbeide som efter ham har fått navnet: Holta? kanalen. Den er i sandhet en seværdighet, hvilket bl. a. vil fremgå av nedenstående: Fremmedboken i gjeste« huset på Tinfos Papirfabrik vet å berette om tre unge japanere, som innskibet sig i Tokio til Wladivostock, tok den trans?sibiriske bane over NorckAsias stepper, over Ural, Moskva og St. Petersburg (det var før kris gen), tok hurtigste befordring til Norges hovedstad, derfra ekspress til Tinnfoss, hvor de fikk opnå sin hen# sikt, å bese Holtakanalen. Dagen efter tiltrådte de rei? sen tilbake samme vei. Deres begeistring er uttrykt i tydelig, om enn noe eiendommelig engelsk på anmerk? ningsbladet, hvor der også er en rekke japanske kruse? duller, der for en leggmanns øie tar sig meget super? lativistiske ut. Og hvorfor skulde vi stå tilbake for disse Nippons sønner?