Store Norske Ingeniørarbejder

Norsk jern 157 dump, hvislende lyd, og som istedenfor fosserøken spru? ter trollske gnister! Det store metallurgiske arbeide, som er blitt utført ved Tinfos Jernverk har hatt sin betydning også for andre forsøk som er blitt gjort her i landet på å lage elektro jern med koks. Inntil for ganske kort tid siden var Tinfos det eneste jernverk i landet, som drev jevnt med elektriske masovner, med undtagelse av Ulefoss, som siden høsten 1913 har hatt i gang en ovn av den oprindelige Tinnfoss^type. Den er på 1 000 kw. Da sta? ten satte i gang forskningsarbejdet i nærheten av Kristi« ansand til fremme av norsk jern, blev ingeniør Georg Tysland, som før hadde vært driftsingeniør ved Tinfos Jernverk, forsøksleder. Disse forsøk er nu blit offent« liggjort og virker lovende. På grunnlag av dem går nu Christiania Spigerverk i gang med et anlegg for frems stilling av elektro jern, med spillkraft fra Oslo Elektrisk tetsverk. Jernverket vil da kun arbeide i den lyse årstid. I den fremstilling som her er gitt av virksomheten ved Tinnfossanlegnene er der kanskje en ting som mere enn noe annet springer i øinene: Allsidigheten. Allsidig* heten har undertiden vært betegnet som den norske industris svakhet, vi må lære av utlandet å spesialisere oss, heter det. Ja, det er visst meget i det, men vi kan ikke komme bort fra at det er allsidigheten ved nord# mennene som ofte har båret dem over vanskelighetene, og det gjelder sikkert for Tinnfoss*fabrikkenes vedkom» mende. De menn som har hatt ledende stillinger ved Tinnfoss har vært menn hvis sterke side nettop lå i deres allsidighet, spesialister kan man jo få tak i når man har bruk for dem!