Store Norske Ingeniørarbejder

EN NORSK MALING Fra Fredrikstad i det lille land Norge kom en vakker dag et nytt produkt ut på verdensmarkedet, et produkt som viste helt epokegjørende egenskaper, og som ingen før hadde kjent til. Titanhvitt het det, og fortellingen om hvorledes det blev til og tilvirkes idag, er i sandhet noe som handler om et stort norsk ingeniørarbejde, hvert enkelt av de tre ord tatt i sin fulle betydning. Det er stort, idet det omfatter ingeniørens arbeide fra de mest hårfine videnskapelige undersøkeiser til op finner? arbeide, grubedrift og organisasjon av fabrikkmessig til« virkning av et stoff med uhyre avsetningsmuligheter, og det er norsk, et verk av norske videnskapsmenn og inge? niører, med norske råstoffer, norsk arbeide, norsk ka? pital. Der er endelig et typisk ingeniørarbeide, hvor alle den moderne ingeniørs egenskaper kommer frem! I nærheten av Egersund, ved Rægefjord, er der store leier av malm, som foruten å inneholde jern også består av forbindelser av et merkelig metall, titan. I 70«årene begynte engelskmenn å drive grubedrift her. De anla en 7 km. lang jernbane for å få malmen ned til kysten, og utskibet ialt en 70—80 tusen tonn av den til England. Men det skulde vise sig å bli en skuffelse. Malmen var ikke brukbar til utvinding av jern, fant de engelske jern verker, den var for tungsmeltelig, og det kom av at den inneholdt dette metallet titan, som den gangen bare var en uting, kunde ikke brukes til noe. Grubene i