Store Norske Ingeniørarbejder

Namsenbroen 9 avsted. Men kassen var jo et både stort og usedvanlig stabilt fartøi, så noen fare var der jo forsåvidt ikke. En gang på sin fri fart kom den inn i en hvirvel og dreiet rundt så voldsomt at de ombord hadde følelsen at de var kommet på «det morsomme hjul» på UtstiL lingen og måtte holde sig fast, for ikke å bli slynget ut i vannet. Der stod altså kassen på grunn, det var like før pinse og man hadde ikke noe annet å gjøre enn å la den stå der til over helgen. For å være sikker på at den ikke skulde rusle avsted igjen, blev den tappet füll av vann. Strømmen som nu måtte vike til side for den, grov en svær hulning i sandgrunnen foran den, og kassen sank nedi dette hullet med den ene siden og tok sig nu sør» gelig ut, nærmest som et vrak. Over pinse satte man op en lensepumpe, kassen blev pumpet tom, og da floen sendte strømmen opover, blev den stille og pent fløtet opover til fundamentgruben, hvor den blev stående inntil videre. Det hele var gjort på en time. Som man vil forstå var hele denne episoden med «ha? variet» ikke stort annet enn et pussig litet uhell å regne for ved et anlegg av slike dimensjoner som Namsen* broen, og hadde praktisk talt ingen innflytelse på bro« ens kostende. Men det som ingeniøren vet er en bagas teil kan ofte ta sig katastrofalt ut for legmannen, og det manglet da ikke på indignasjon over den «ukyn« dige» ledelse av anlegget. En av distriktets mest frem« tredende menn — senere stortingsmann — skrev en meget krass avisartikkel om anlegget og dets ledelse, hvor han betegnet byggingen av Namsenbroen med sine «flytende brokar» som «hele dalens eventyr og forargelse». Imidlertid var arbeidet drevet med kraft for å få gjort ferdig fundamentet hvor kassen skulde senkes. Det blev et slitsom og vanskelig arbeide, værre enn