Store Norske Ingeniørarbejder

178 Store norske ingeniørarbeider Den del av massen som skal bli pasta, blannes med linolje i et nøiagtig beregnet forhold. Linoljen pumpes fra tankene gjennem rørledninger inn i blanningsmaski* nene, de såkalte «kollerganger», hvor den deigaktige masse eltes av to meget tunge hjul i langsom rundgang. Men ennu må massen passere rivemøller, før den tyter ut gjennem rør og ned i boksene, som stilles under. Nu er den egentlige fabrikasjon tilendebragt. Nu gjenstår det å pakke og sende varen i passende embal? las je ut i verden. Hver eneste kasse eller tønne som går ut av fabrikken er merket med en viss kombinasjon av bokstaver, som refererer sig til en kode. På den må# ten opnåes det, at Titans farver, den være kjøpt i Australia, Japan eller hvorsomhelst, kan betegnes helt ut med disse bokstavene. Skulde det inntreffe at kjøpe# ren vilde reklamere det han hadde kjøpt, behøver han bare å referere til merket på kassen, eller tonnen til Titan Co. i Norge, så vil man der straks se hvilken dag, hvilken porsjon, hvilken arbeider og hvilken kontrollør har hatt med denne sendingen å gjøre! Vi har nu fulgt gangen i fabrikasjonen fra sort malm til hvit maling, hele den kjede av prosesser, anordnin? ger og maskiner som ingeniørene har satt i gang for å forstørre og mangfoldiggjøre videnskapsmannens labo? ratoriearbeide til teknisk og økonomisk masseprodukt sjon. Vi skal nu forsøke på å få et innblikk i det viden« skapelige ingeniørarbeide som daglig foregår ved fabrik? ken. Dette store norske ingeniørarbeide var nemlig ikke avsluttet den dagen den første boks med fullkommen titanhvitt kom ut av rivemøllen. Det fortsettes tvert? imot hver dag, og vil vedbli å fortsette, så lenge titan? hvitt produseres. Stort sett kan vi si at dette daglige ingeniørarbeide faller i tre hoveddeler: Det driftsteknik